Da har jeg bestemt meg for å flytte tilbake til blogg.no, i alle fall for en liten periode! Mye av grunnen til dette er at jeg har så mye nede tid og problemer med stinemoor.com, og begynner å bli en smule lei av det! Og jeg gidder ikke å bytte web hotell før abonnementet mitt har gått ut!
Ellers så føler jeg det har blitt så mye rot, og så ALT for mange innlegg å gå igjennom, så har lyst til å prøve meg på en ny og frisk start. Jeg vil nok overføre noen av de gamle innleggene mine til den nye bloggen!
Jeg syns også blogg.no er brukervennlig og et fint sted å ha en blogg på, så da endte jeg rett og slett tilbake dit! Håper både nye og gamle vil fortsette å følge meg og setter selvfølgelig pris på tilbakemeldinger;)
Jeg vil fortsete å blogge om psykisk helse, meninger og om trening og kosthold. Men jeg vil også i større grad begynne å blogge mer om hverdagen min og om ting som opptar meg!
Dere finner den nye bloggen min her på www.stinena.blogg.no
Øreverk er rene torturen! Det er mange år siden jeg har hatt en slik øreverk, og jeg kjenner bare timevis med traumatiske minner faller over meg her jeg ligger i fosterstilling. Jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Det gjør så vondt at jeg gråter!
Ringte legevakta her i Vennesla i går, de sa jeg bare måtte prøve med noe nesespray for å åpne opp og selvsagt bruke smertestillende. I natt ringte jeg ned til legevakta i kr. sand. Hun sa jeg måtte ta en tur på legevakta her i Vennesla i morgen tidlig, og hun anbefalte å ikke ta mer smertestillende da jeg allerede har tatt alt for mye! Problemet er bare at her i Vennesla så vil de ikke ta i mot pasienter, så hva de egentlig driver med der nede kan man jo undres over!
Jeg sitter nå i alle fall her med bomull i ørene som er dynket i matolje og håper at disse kjerringrådene vil lindre smerten min! Mens jeg selvsagt teller minuttene til legevakta åpner kl 08.00. *SMERTEHYYYL*
Gjerne kom med tips og råd for hva som kan lindre øreverk!!
- Den britiske islam-predikanten Haitham al-Habbad skal neste uke holde nytt kurs for norske muslimer i regi av Islam Net. Hans forrige kurs like før jul førte til bruduljer.
Den omstridte islam-predikanten skal komme til Norge å lære sine følgesvenner hva? Hvordan de skal bli selvmordsbombere i et moderne samfunn? Tviler sterkt på at disse ekstremistene er så opptatt av hvordan de skal leve i et moderne samfunn, eller hvordan de skal kunne tilbasse seg et flerkulturelt samfunn!
I fjor gikk rektor Kari Toverud Jensen ved Høgskolen i Oslo med på at foredraget ble holdt i et auditorium på skolen, noe varaordfører Libe Rieber-Mohn (Ap) reagerte kraftig på. Det sier vel litt når en AP politiker vil nekte noen sin rett til å snakke fritt, da er det noe spenna gærent med denne mannen, og at man da skal tillate at han kommer tilbake igjen er bare helt på tryne!
Foto: fokusert.com
- Etter 22. juli sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at det måtte bli mer demokrati i Norge for å vise motstand mot Anders Behring Breiviks hat. Tilsvarende sier jeg at det må bli mer religionsfrihet for islam i Norge, for å vise motstand mot Sandbergs og Rieber-Mohns islamhat. Vi må vise disse islamhaterne at vi ikke lar oss undertrykke av deres hatkampanjer mot muslimer. Hvis man tier, vil folk sakte, men sikkert, bli indoktrinert med hat, slik det skjedde under Nazi-Tyskland, sier Islam Net-leder Fahad Qureshi.
Er han helt fjern? Selvsagt skal vi vise motstand mot ABB og det han gjorde, men det er ikke dermed sagt at man skal tolerere hat og undertrykkelse fra annet hold! Det har ingenting med muslimhat å gjøre. Det handler om å slå ned på ekstreme holdninger, og om å verne det samfunnet som vi her i Norge har bygget opp! Er det noen som står bak dette islamhatet så er det disse ekstremistene som skremmer oss til å tro at muslimer ikke er noe annet enn gale selvmordsbombere som vil ta over verden!
På toppen av det hele så klarer han å snakke om religionsfrihet!! Så lenge denne friheten går i hans favør så er det greit, men vi her i Norge kan se langt etter religionsfrihet hadde det vært opp til dem. Her har vi sakte men sikkert plukket bort alt som har med kristen tro å gjøre, mens muslimene får den ene rettigheten etter den andre fordi vi skal respektere deres tro og kultur!
Kyss meg i ræva sier jeg bare!
Kilder: vg.no
- Sp-politiker Sandra Borch mener sedelighetssaker må håndteres annerledes i rettssystemet.
Dette er selvsagt noe jeg er fullstendig enig i, slik det i dag blir håndtert er på ingen måte holdbart eller akseptabelt. Men det er heller ikke løsningen til Borch. Hun vil i bunn og grunn at den som anklages for voldtekt skal sørge for å kunne bevise sin uskyld og at det med det skal bli lettere å dømme voldtektsmenn!
Hvis store deler av bevisbyrden skal skyves over på den anklagede så kan dette plutselig føre til at flere uskyldige blir satt bak lås og slå! Hva med kvinner som flere år senere kommer med voldtektsanklager? Hvordan i all verden skal en uskyldig mann kunne vise sin uskyld når det finnes null beviser verken den ene eller den andre veien, hvorpå skyldspørsmålet kun går på troverdighet alene?
Vi må heller ikke glemme at Borch her bryter med det samfunnet vårt er bygget opp på ikke minst så bryter det med enhvers rett til uskyld før det motsatte er bevist! Jeg ser på mange måter hva Borch vil frem til, likevel så er det umulig å skulle håndtere sedelighetssaker slik hun ønsker med tanke på hvor vanskelig og omfattende det faktisk er å bevise en voldtekt.
Når det i utgangspunktet er veldig vanskelig å ta en voldtektsmann så er det, enten vi liker det eller ikke, mye av ansvaret som ligger på offeret. Det er avgjørende at offeret kommer seg til lege og politi så fort som mulig etter en voldtekt slik at man kan sikre DNA spor. Noe som selvsagt er utrolig vanskelig for den som utsettes for en slik handling. For at flere kvinner skal tørre å gå til politi så fort som mulig etter en voldtekt så avhenger det at man har både resurser og kompetanse på området slik at offeret kan føle seg ivaretatt og trygg! Etter det jeg har forstått så er mye som kan bedres på disse områdene!
Foto; domstol.no
Så må vi ikke glemme disse såkalte fest voldtektene, her går det igjen mye på troverdighet, og selv om det finnes DNA spor i offeret så er ikke det nødvendigvis nok til å dømme en person for voldtekt. Skal vi da la den antatte gjerningsmannen leke politi og røver for seg selv, eller skal man la profesjonelle ta seg av denne jobben? I utgangspunktet så må venhver person som er mistenkt for noe ulovelig på en eller annen måte kunne komme med beviser som kan renvaske seg, men at alt ansvar skal likke på den antatte gjerningsmannen alene blir både uprofesjonelt og useriøst! Og på mange måter så forstår jeg ikke lenger helt hva Borch tenker akkurat her.
En annen ting jeg biter meg litt fast i er at Borch mener at dømte i sedelighetssaker må ha en langt strengere straffegjennomføring enn dømte i alle andre typer saker. Hun vil fjerne alle muligheter for prøveløslatelse for voldtektsmenn. Jeg er selvsagt helt enig i at dette er en alvorlig forbrytelse som skal slås ned hardt på, ikke minst så er det på tide at strafferammene for denne type forbrytelse øker betraktelig. Men drap, tortur og andre former for frihetsberøvelser er da også alvorlige saker som etter min mening også burde ha en langt strengere straffegjennomføring, ikke minst så burde antatte drapsmenn og andre farlige personer heller ikke få muligheter til prøveløslatelse!
Jeg er selvfølgelig på mange måter enig med Sp-politikeren, tanken er god, men ikke gjennomførbar. For det bryter på menneskerettigheter, rettigheter som blant annet voldtektsmenn ikke burde ha, men vi må ha disse rettighetene for å skåne dem som faktisk er uskyldige!
Jeg vet hva som kommer til å bli min død. Denne forbanna manneinfluensaen. Den tar virkelig knekken på meg. Ligger her i fosterstilling å gråter mens jeg venter på at min kjære skal komme hjem å trøste meg før jeg dør!
Sett bort i fra en noe kjedelig og ikke minst upassende start på året, så har jeg likevel planene klare, nå venter jeg bare på at jeg blir oppegående nok til å faktisk gjøre noe med dem også. Ja, så fremt jeg ikke stryker med i dag da!
Her sitter jeg altså og syns synd på meg selv sammen med grise bamsen min, JA, jeg er 23 år!
I fjor så var jeg så flink å meldte meg inn på treningssenteret, fikk personlig trener og sto på som en speeda hval. Men dessverre så varte ikke lykken lenge, seks måneder ca klarte jeg å holde meg sunn og aktiv, jeg gikk ned 15 kg, noe jeg selvsagt er stolt over, men 15 kg er veldig lite med tanke på hvor mange kg jeg faktisk skal og MÅ ned. Nå har jeg også klart å få tilbake 6-7 av disse kiloene, noe jeg hater meg selv for. Men jeg nekter å la det gå så langt som det pleier på disse tilbake fallene, jeg skal ikke tilbake der jeg var og jeg skal i hvert fall ikke over der jeg i utgangspunktet var. Så nå må jeg bare få fingeren ut å sette i gang med treningen igjen!
Siden jeg har vært så uforutsigbar og plutselig ikke dukket opp på treninger og nå uteblitt fra trening noen måneder så er det selvsagt veldig ydmykende å krype til korset å be om en ny sjanse! For all del, de er vel bare glad for å ha kunder, men man får jo et slags forhold til de der nede, og de får jo med seg at jeg fra å være der tre ganger i uka, samt har PT timer, plutselig aldri dukker opp!
Jeg kunne selvsagt gjort det enkelt for meg selv, si opp medlemskapet mitt og finne et nytt treningssenter jeg kan gå på! Men da vil jeg gjøre det jeg alltid pleier, flykte fra en ubehagelig og vanskelig situasjon. Noe jeg virkelig ikke vil begynne året med! Ikke minst så syns jeg de er så fantastisk flinke der nede, og jeg liker meg virkelig på solsiden PT senter, så det å finne et nytt treningssenter er bare veldig uaktuelt! Så nå må jeg sitte og manne meg opp til å slå ydmykelsen i tryne og gå tilbake med hevet hode! Akkurat nå så håper en liten del av meg at manneinfluensaen min skal slå meg ut, da er det ikke min skyld at jeg unngår problemene mine!
Gleder meg til å komme igang med treningen nå!;)
Så over til neste utfordring: Nå har jeg jo levd som en gris, da spesielt den siste måneden, julemåneden er et stort dilemma når det kommer til slanking. En dum unnskyldning, men likevel et stort dilemma. Når jeg i tilegg allerede hadde falt litt av lasset når det kom til sunn kost så lurt jeg meg selv til å tro at jeg like greit kunne dra den helt ut i jula å med det fråtse i mat. Nå er det derimot slutt, jeg ha lenge gått å sagt at fra og med 2. januar – Siden jeg mest sannsynlig var fyllesyk i går, og med det trenger fast og fet føde – skal kutte ut alt av usunnheter!
Jeg har selvsagt trodd at dette var enda et tomt løfte, og selv om det fortsatt er tidlig på dagen, og jeg kun har spist to måltider til nå, så har jeg likevel spist sunne måltider, samt klart å holde meg borte fra djevelske fristelser, noe som selvsagt er et godt tegn på at viljestyrken begynner å tre i kraft! Så da satser vi på at fra og med i dag så vil vekten begynne å gå sakte men sikkert nedover igjen!
- Har du et forbilde? Dette er et spørsmål man får stilt, leser om og hører om hele tiden. Alle har en form for et forbilde, noen de ser opp til og beundrer. Men hvem er egentlig mitt forbilde?
Hver gang dette spørsmålet dukker opp så kommer jeg liksom ikke på noen! Men jeg vet jo at jeg har noen. Jeg vet at jeg har utpekt meg noen tidligere, men husker bare ikke hvem. –Kanskje de ikke har gjort så godt inntrykk likevel –
Men så begynte jeg å tenke litt her om dagen, ja jeg vet, jeg burde egentlig ikke tenke, det kommer som regel ikke noe godt ut av det, men jeg valgte å gjøre det likevel! Og under denne tenkingen så kom jeg frem til at jeg har forbilder i form av karakterer i tv serier.
Jeg sitter for tiden og ser på Veronica Mars, og er det ei jente som er mitt forbilde så er det henne. Jeg vet at hun i bunn og grunn ikke er virkelig, men karakteren hennes er rå, ikke bare er hun vakker, men den intelligente og likegyldige personligheten hennes er bare helt fantastisk. Hun bryr seg ikke om hva andre mener og sier, hun tørr å være seg selv, ikke minst så tørr hun å gjøre noe ut av seg selv, hun er kjapp i replikken og hun er bare gjennomført kul!
Det mest naturlige ville jo vært og sett opp til hun som spiller Veronica Mars, Kristen Bell, og hun er selvsagt en søt jente, men jeg har jo ikke noe særlig ”kjennskap” til henne, annet enn de ulike rollene jeg har sett henne i. Og da er det desidert Veronica Mars som har gjort størst inntrykk. Kristen Bell er en dyktig skuespiller, noe som nok også gjør Veronica Mars til den fantastiske karakteren som hun er, men det er likevel karakteren jeg ser opp til!
Det er litt rart å tenke på hvor stort innvirkning tv serier og film har på oss. Nå er det ikke slik at jeg blir helt virkelighetsfjern av å se på tv serier, jeg bare drømmer meg litt bort fra virkeligheten, men klarer å komme tilbake når episoden er ferdig! Men man får et slags ”forhold” til de ulike karakterene, noen kjenner man seg igjen i, noen hater man mens andre elsker man. Men for all del, jeg har virkelige forbilder også, jeg liker bare veldig mange karakterer, det er slike mennesker jeg i virkeligheten ser opp til og beundrer, men karakterene gir meg et ansikt der og da!
Hvem er ditt forbilde?
Glem svineinfluensaen, jeg lider av manneinfluensa og jeg holder på å dø. Føles ut som jeg har ti tusen kniver i halsen, og det presser seg frem en tåre eller to hver gang jeg hoster! Damn you influensa!
Sett bort i fra at jeg løp rundt i hele går med en whisky stemme ut av dimensjoner, så klarte jeg å kose meg, jeg var så dårlig, men vinen skulle ned og nyttår skulle feires! Ble en forholdsvis ganske rolig feiring i alle fall! Meg og min kjære tok turen ned til fetteren hans som måtte holde seg hjemme med hundene sine. Utrolig hvor koselig tre personer klarer å få det! Vi spilte buzz, lo, drakk vin, og spilte enda litt mer buzz. Kjempe koselig!