Jeg har aldri tidligere vært så opptatt av pelsindustrien. Dette fordi jeg rett og slett ikke har hatt behov for pels, det er ikke noe jeg bruker, noe som igjen fører til at jeg ikke har tenkt over hvordan pelsindustrien faktisk fungerer! Etter det var oppstandelse når toppbloggerne kom med Canada Goose jakker, så ble jeg nysgjerrig og undersøkte litt og jeg kan ikke si annet enn at jeg ble sjokkert!
Siden da så vil jeg kalle meg pelsmotstander. Jeg løper ikke på gata og flår mennesker som går med pels, men jeg syns det er trist at folk er uvitende og likegyldige til at denne pelsen består av dyr som har lidd! Jeg har selv vært uvitende og ignorant på grunn av manglende informasjon og kunskap. Jeg har rett og slett latt være å bry meg fordi pels ikke har opptatt meg, men etter å ha sett hvordan disse dyrene har det, så har jeg virkelig fått opp øynene!
Bevisstgjøring er i dette tilfelle veldig viktig!
Det finnes også de der ute som vet at dyrene ikke akkurat har det greit, men fortsetter å kjøpe pels. Da kan man jo begynne å lure på hva som feiler disse menneskene! Det er lett å tenke at du som en person ikke kan gjøre en forskjell fra eller til om du lar vær å kjøpe en jakke og hvis alle tenker slik, så kan man selvsagt ikke gjøre en forskjell. Men hvis folk snur på denne tankegangen og fler og fler slutter å kjøpe pels, så vil det heller ikke være marked for å drive med denne grusomme industrien!
Når jeg i tilegg hører folk komme med argumentasjoner om hvordan de har sjekket at dyrene ikke har lidd fra der akkurat de har kjøpt jakka si, så kan man ikke annet enn å le. Hvor naiv går det an å være? Tror du et selskap virkelig skriver med store bokstaver: ”DYRENE HAR DESSVERRE BLITT TORTURERT FOR AT VI KAN SELGE DENNE JAKKA” (?)
Foto: nettavisen.no/ nettverk for dyrs frihet
Nå har dyrebeskyttelsen kommet med fryktelige avsløringer fra norske pelsfarmer. Dyrene lider! De går rundt med åpne kutt sår, de spiser på hverandre, de mangler kroppsdeler, de lever i trange bur og ender opp med tvangsadferd. Pelsoppdretterne argumenterer med at dyrene ikke kjenner smerte. Slike mennesker skulle hardt å brutalt fått et skudd i panna, eller nei, de skulle blitt plassert i trange bur over lengre tid, slik at de selv kan føle på kroppen hvordan det er, mens de som står på utsiden forteller andre at de ikke kan kjenne smerte, så det gjør ikke noe!
Fra NRK Nyhetene:
Bonden når minken mangler et bein: «Jeg har visst glemt å telle beina»
Reporter: «Angrer du?»
Bonde: «Jeg angrer fordi det ikke er lov, men dyra er relativt enkle skapninger, de føler ikke smerte, de trenger ikke dra til Mallorca sånn som oss…»
Nettavisen skriver at pelsdyr næringen i Norge har fått uttalige sjanser til å bedre dyrevelferden på pelsfarmene, men at de fjerde gang siden 2008 opplever det stikk motsatte! Pelsdyrnæringen har sviktet totalt i sitt forsøk på å gjøre forholdene bedre for dyrene. sier Odd Harald Eidsmo i Dyrebeskyttelsen Norge.
Først og fremst så syns jeg pelsdyrfarmer skal være forbudt, uansett hvordan dyrene lever der. Det finnes grenser på hvordan de skal klare å skape et godt og verdig liv for disse dyrene som avles opp til å dø for at meg og deg kan gå med en liten pelsdott på jakka vår! Det er vel også ganske logisk å tenke at disse bøndene som driver med denne næringen bryr seg katta om hvordan disse dyrene har det, de tenker kun penger. Noe vi gang på gang får påvist!
Pelsindustrien er en inhuman og grusom industri både her i Norge, og i utlandet! Du kan lure deg selv så mye du vil til å tro noe annet, men det hvisker likevel ikke bort det faktum at dyret har lidd for den pelsdotten du har på jakka di!
Flere bilder kan du se her! Sterke, men viktige bilder å se for og virkelige få opp øynene!
Vg.no skriver at det hvert år forgiftes et stort antall hunder og katter helt unødvendig. Paradoksalt nok er det dyreeierne som uvitende forårsaker dette, sier veterinær Torhild Johnsen Bredvold ved Narvik Dyreklinikk. Velmenende eiere gir egne medisiner til kjæledyrene sine. Det kan ende med forgiftning og i verste fall død.
I fjor fikk giftinformasjonen i Helsedirektoratet 1974 henvendelser som gjaldt dyr. Nær 500 av disse henvendelsene kom fra dyreeiere og veterinærer som hadde mistanke om at dyret kunne være forgiftet av legemidler. Av humane legemidler forekommer paracetamolholdige produkter oftest, fulgt av narkotiske beroligende og smertestillende medisiner, samt antidepressiva.
- Mange tror at de kan gi den samme medisinen til dyrene som man gir til mennesker. Men dette skal man akte seg vel for å gjøre, sier Johnsen Bredvold, som også står bak nettstedet dyrlegenett.no.
Det er ikke bare medikamenter dyr forgiftes av:
Vi har opplevd at en hund har dødd av saltforgiftning etter å ha spist en salt skinke. Hunder har også blitt forgiftet etter å ha drukket frostvæske og spist rottegift. Mørk sjokolade, med høyt innhold av kakao, kan også være farlig for de firbente. Sjokoladeforgiftning er velkjent hos hunder. Mørk sjokolade bør derfor gjemmes unna hos hundeeiere, sier Johnsen Bredvold.
Foto: abcnyheter.no
Jeg kan forstå at folk kan gi hunden mat som den kanskje ikke burde få fordi de ikke har fått helt oversikt over alt som er heldig og ikke heldig for dem – men MEDISINER?? Hvem med sine fulle fem forer dyrene sine med antidepresiva, beroligene og paracet? Det skulle rett og slett ikke vært mulig!
Når hunder er syk så sier det seg selv at man må kontakte en veterinær å få sjekket opp i det. Man kan ikke gi paracet og håpe at det går over. Jeg lurer også på hva i all verden man tror hunden feiler for å gi dem antidepressiva og narkotiske beroligende medikamenter som er beregnet på mennesker og som forøvrig heller ikke er heldig for oss og som man MÅ få på resept!
Jeg skal selv ærlig innrømme at min hund har fått i seg både medisiner og sjokolade, men dette er ikke noe jeg gir til hunden min fordi jeg tror det skal hjelpe eller fordi jeg tror det er godt for han. Jeg var dessverre uforsiktig og lot disse tingene ligge tilgjengelig slik at den lille tassen fikk tak i det da han var liten – han var høyt og lavt og jeg var nok litt godtroende og stolte litt for mye på hunden min – Men det gikk heldigvis bra og jeg har selvsagt blitt nøye på og ikke la slike ting ligge tilgjengelig slik at hunden skal få tak i det. Slik er det jo når man har barn også – vi forer ikke barn med mat de ikke kan spise og medikamenter uten å rådføre oss med leger først, vi er også påpasselig med at tingene ikke skal ligge tilgjengelig slik at barnet ikke får tak i det.
- Folk som bevisst gir hunden sin menneskelige medikamenter må ha noen skruer løs og de burde overhode ikke eie et dyr.
Foto: jaktogfiske.net
Når det gjelder mat som ikke er heldig for dyr så må jeg si meg skyldig i at jeg kan være litt ukritisk – jeg gav han for eksempel druer for en tid tilbake siden, men fikk etterhvert vite at dette heller ikke skulle være bra for han. Men jeg prøver så godt jeg kan å hele tiden oppdatere meg på hva som er uheldig for hunder å spise, slik at jeg ikke gir han noe som i verste fall kan drepe han. I tilegg så er jeg nøye på å ikke gi han noe jeg VET at han ikke kan spise, samt at jeg lar vær å gi han mat som jeg tror eller er usikker på om kan være skadelig!
Hvis du har mistanke om at dyret ditt har blitt forgiftet av medisner eller andre stoffer:
- Få dyret til å kaste opp. Dette kan gjøres ved å legge en stor tskje salt bakerst på tungen til dyret. Hvis dyret ikke kaster opp, men i stedet svelger saltet må den får god tilgang til vann etterpå.
- Gi dyret medisinsk kull. Fås kjøpt på apoteket. Kullet suger opp medisinen i tarmen og transporterer det uabsorbert ut av dyret, slik at det ikke tas opp i kroppen.
- Ring Giftinformasjonssentralens døgnåpne telefon 22 59 13 00. Her får du råd om hva som er giftig for dyret.
- Kontakt veterinær.
- Dette må du gjemme unna:
- Medisiner
- Tobakk
- Rotte- og musegift
- Rengjøringsmidler
- Maurmidler
- Plantevernmidler
- Frostvæske
- Mørk sjokolade
Foto: ipet.no
Mat som ikke er bra for hunden din:
- Druer og salt er farlig for nyrene
- Løk (virker blodfortynnende)
- Soyaprodukter (kan resultere i oppkast)
- Det kunstige søtningsmiddelet Xylotol (som bl.a. finnes i tyggis) kan være dødelig for hunder. Bare et par gram kan ta livet av en middels stor hund
- Hunder skal ikke ha ben fra fugl, fisk og får. (Det kan splintre seg i magen og ta livet av hunden)
Husk at enkelte typer menneskeføde som nevnt over er farlig for hunder. Hunden spiser gjerne middagsrestene, men forhør deg med veterinær neste gang for å få et faglig svar på hva din hund bør holde seg unna, og hva den kan spise.
Kilder: vg.no, hundenett.com, debatt.sol.no, dyrenett.no
Rasediskriminering foregår ikke bare blant mennesker, men også blant mennesker og hunder. Så fort det er snakk om en såkalt stor og «skremmende» hund som for eksempel Rottweiler, Schæfere, Pitbull, dobermann og andre store/ kamp hunder så får folk panikk. De ser med en gang for seg store siklende drapsmaskiner som går løs på det de kommer over ene og alene på bakgrunn av rasen.
Virkeligheten er noe helt annet og mange av disse hundene har fått et ufortjent dårlig rykte.
Som med mennesker så kan også hunder klikke, være psykisk ustabile og drepe, og som med mennesker så ligger det som oftest en grunn bak. Et menneske er ikke født psykisk ustabilt, det blir psykisk ustabil på bakgrunn av biologiske og sosiale faktorer. Slik er det for hunder også. Enhver hund kan finne på å skade eller drepe. Noen er nok mer utsatt for å bli en drapsmaskin enn andre, men den utløsende faktoren er likevel i de aller fleste tilfellene sosiale faktorer – som i hundens tilfelle da blir matmor- eller far, oppvekst, oppdragelse, hvordan den blir behandlet og hvordan den blir sosialisert!
Det er en kjent sak at disse såkalte bøse rasene ofte havner i hendene til kriminelle, narkomane og bøse folk som ønsker å avle opp hundene til å bli drapsmaskiner, da kan vi heller ikke forvente at hunden skal bli noe annet enn en drapsmaskin, men det er jo likevel ikke hundens feil at det finnes idoter av noen mennesker som er ute etter å ødelegge disse stakkars uskyldige valpene. Noe som derfor gjør at man burde revurdere hele hundeloven og sette i gang tiltak som gjør at hunder ikke havner i en situasjon hvor den blir oppfostret til å bli en farlig og utilregnelig drapsmaskin.
Forbud en artig ting her i Norge, og hundene kommer selvsagt ikke utenom, noe som gjør at enkelte raser blir avlivet ene og alene fordi de er av en bestemt rase. De kan være verdens beste familiehund, men likevel risikerer de å miste livet sitt, fordi noen søppelhoder har brukt disse hundene uforsvarlig og noen andre søppelhoder har konkludert med at løsningen på denne problemstillingen er å forby slike hunder, for videre å drepe dem som måtte befinne seg i Norge.
Disse såkalte drapsmaskinene er noen herlige hunder, flotte familiehunder med en lojalitet og et lynne som er beundringverdig – så fremt de kommer i riktige hender! Da ville vel det vel kanskje heller vært en fordel å sette i gang tiltak som gjorde at en hundeeier må gjennom obligatoriske prøver og kurs før den går til anskaffelse av en slik hund – at hundeeieren vurderes i stede for at hunden skal vurderes.
I utgangspunktet så burde det bli strengere for alle å anskaffe seg hund, mange går og skaffer seg en hund på måfå uten å tenke konsekvenser av valget av for eksempel rase og hvor mye den valgte rasen krever. Selv har jeg vært tankeløs og dum når det kommer til dette og jeg måtte lære på en uforsvarlig og unødvendig måte hvor viktig det er å tenke nøye gjennom rasevalg – jeg gikk til anskaffelse av en rottweiler, jeg leste mye om rasen og forsto jo at den var krevende og at dette var en rase man ikke skaffer hvis man ønsker en selskapshund, likevel så trodde jeg ikke at det kunne være så vanskelig, særlig ikke når jeg hadde en type som tidligere hadde hatt rottweiler og visse hva det innebar.
Forholdet tok slutt og plutselig satt jeg der med en hormonell tenårings hann som skulle teste alle grenser som kunne testes – hadde jeg skulle valgt om igjen så hadde jeg jo aldri funnet på å skaffe meg en rottweiler, fordi det er en rase som krevde mer enn hva jeg kunne gi. Men missforstå meg rett, det er en fantastisk herlig og god rase, men poenget er at rasen man velger også må passe til deg og hva du er både villig og i stand til å gi.
Ikke minst så trenger man kunnskap når man skal skaffe en hund, og når du skal få din første hund så tror jeg i hvert fall det er viktig at det blir gjennomgått kurs og gitt tilstrekkelig informasjon, slik at du slipper å sitte med en hund som du overhode ikke klarer å ta deg av fordi det blir for mye eller for krevende. Videre er jo dette en sentral og viktig faktor når det kommer til disse «farlige» og «utilregnlige» kamp hundene som heller har blitt ulovlig.
Jeg kom nylig over en gruppe på facebook som tar for seg nettopp dette med rasediskriminering mot hunder – jeg syns det er en kjempe bra gruppe og et godt initiativ som forhåpentligvis kan være med å engasjere og til slutt kanskje gjøre en forskjell slik at dyrene ikke skal lide for menneskets dumskap.
Jeg har lenge irritert vettet av meg når det kommer til diskriminering av hunder, spesielt etter jeg selv fikk en rottweiler og virkelig fikk kjenne på fordommene rundt det å ha en stor og ”skummel” hund.
Bestemora mi på 80 år er i utgangspunktet ikke glad i hunder, enda mindre glad i store hunder, da hun hørte jeg skulle få en rottweiler så ble hun helt fra seg. Nå derimot så elsker hun den store klumpen og hun gleder seg like mye til å treffe han vær gang når vi kommer på besøk!
Tass elsker henne og hun elsker han – hun skjemmer han bort, koser og leker med han. Det er så artig å se at en person som faktisk ikke har noe til overs for hunder og som i tilegg egentlig er liv redd for hunder har klart å få et slikt tett og nært forhold til en hund, som i tilegg i utgangspunktet er en av rasene som liksom skal være livsfarlige!
<3
Jeg mener at alle hunder er menneskets ansvar, og det er eieren av en hund som former og bestemmer hvordan en hund skal være. Uansett rase. Selvfølgelig er det hunder som har tøffere instinkter enn andre, og det er klart at om en rottweiler eller en pitbull plutselig klikker så er sjansene for og blir alvorlig skadet større, enn om en chiuaua skulle gått til angrep.
Men uansett hvordan vi vrir og vender på det så er det oss som hundeiere sitt ansvar å passe på hunden sin, for videre å sørge for at den får et stabilt og trygt hjem, hvor den blir oppdratt til å oppføre seg som en hund og ikke en drapsmaskin. Noe som derfor gjør at det blir helt feil å skulle ulovliggjøre og drepe hunder på bakgrunn av rasen deres. Det er også den vanlige mannen i gata sitt ansvar å ha litt kunnskap om hund før man tilnærmer seg en fremmed hund.
Vi må ikke glemme at hunder – uavhengig av rase- faktisk er rovdyr og de har instinkter deretter. Dyr generelt har en forsvarmekanisme hvor de kan reagere med angrep hvis de føler seg truet, noe som derfor også gjør at det er viktig at folk tilegner seg mer kunnskap i forhold til hvordan de skal oppføre seg rundt hunder og hvordan de kan lære å lese kroppsspråket til en hund, ikke minst så er det viktig at man lærer barna sine til å forstå hvordan de skal oppføre seg rundt hunder. Ofte så løper barn helt ukritisk bort til en fremmed hund og skal klappe, og når barnet da ikke kjenner til verken hunden eller hundeeieren, hvordan hunden er i forhold til barn, om hunden er skeptisk eller likeglad så øker selvsagt risikoen for å bli bitt betraktelig. Man kan si og forvente at en hund ikke skal bite samme hva, men det er faktisk å forlange alt for mye, for som med mennesker så har også hunder intimsoner og en sunn skepsis til fremmede utagerende mennesker.
Til slutt så vil jeg si en ting i forhold til det å kjøpe en ulovelig hun – jeg mener ikke at det er riktig å gå til anskaffelse av en ulovlig hund, i bunn og grunn så syns jeg at det er unødvendig av folk å gå til anskaffelse av ulovelige hunder - «Kamphundloven fører til at unge friske familiehunder blir avlivet pga. utseende» - Jeg syns selv at denne loven er ren idioti, men nå er det slik at denne loven dessverre eksisterer og da er det ikke loven i seg selv som forårsaker uskyldige hunders død, men igjen så er det mennesket som importerer disse hundene som står ansvarlig for at en uskyldig hund må bøte med livet.
Dette er også noe som er viktig å tenke over og noe jeg syns flere burde tenke over, for ved å gå til anskaffelse av en ulovelig hund så gambler man faktisk med livet til denne stakkars hunden, som vi vet så blir den avlivet hvis politiet for nyss i den, eller hvis det skulle skje noe.
Til syvende og sist så går det utover uskyldige dyre liv, så i stede for å en hund som er ulovlig her i Norge, så får vi heller i mellomtiden kjempe mot å få opphevet denne loven og innføre nye regler for hundehold, da spesielt i forhold til krevende raser som blir ulovelige fordi feil folk er eiere av disse hundene.
Det er så trist å lese om saker hvor flotte og gode hunder blir avlivet ene og alene fordi den er ulovlig her i Norge – da mener jeg det er bedre å la vær å ha en slik hund, slik at den slipper å måtte bøte med livet bare fordi den er av en spesiell rase…
En video til ettertanke:
Hvis du er i mot rasediskriminering av hunder og ønsker å engasjere deg for å endre hundeloven så syns jeg du skal melde deg inn i facebook gruppen: Mot rasediskiminering av hunder
Pelsindustrien er en mye omdiskutert industri. Du har den ene siden som klart og tydelig er i mot all form for pels, mens den andre siden gladelig kjøper seg jakker og sko til flere tusen kr, bare for å få noen cm med rev på klærne. Selv har jeg vært veldig nøytral i denne debatten, da jeg rett og slett aldri har brydd meg med å bruke pels. Jeg har godt i min naive lille boble og tenkt «smak og behag»
__________
Det har rast i kommentarfeltene til flere toppbloggere som i det ene øyeblikket forbanner seg over pelsindustrien og annen form for dyremishandling. Mens de i neste øyeblikk legger ut bilde på bilde av seg selv med eksklusiv dyrepels rundt nakken.
Selvfølgelig har jeg reagert litt på dobbeltmoralen i det hele, men syns likevel at folk overreagerer og jeg har ment at de burde finne nye fritidssysler fremfor å hetse jenters valg av klær.
Det var helt til jeg så denne videoen:
Trykk her for å se videoen.
Jeg satt og gråt vantro da jeg så gjennom denne hjerteskjærende videoen og plutselig forsto jeg hva alle disse «gale» pelsmotstanderne ville frem til. I utgangspunktet visste jeg at det selvfølgelig ikke var flotte dyrehotell disse stakkars dyrene var på, men at det faktisk kan bli så galt som i videoen over er helt ubegripelig.
Jeg er ikke den som mener at vold, løser vold. MEN i dette tilfelle vil jeg gå så langt å si at mennesker som gjør slikt virkelig ikke fortjener å se dagens lys og om noen hadde tatt ei runde med de i et torturkammer så hadde jeg vært totalt likegyldig, for slikt gjør man bare ikke.
Mange nekter å se slike videoer, når jeg prøver å vise dem så blir folk krakilske og vil ikke under noen omstendigheter se dem. Men selv om det gjør uhyre vondt, så er det VIKTIG å se slik. Det er VIKTIG at vi blir klar over hva som faktisk skjer. Det er VIKTIG å bli bevisst på hvor fæle tilstander det er når det kommer til disse hjelpeløse firbeinte vennene våres.
Dette er hva som skjer i Kina og etter som jeg har forstått så er asiater mye mer brutale når det kommer til dyr. Likevel så skjer det mye fælt i Skandinavia og resten av verden også.
Jeg har aldri tatt stilling til hva jeg mener i forhold til pels. Jeg bruker det ikke, men bryr meg heller ikke om andre gjør det. Dette synet har endret seg. Nå er det ikke slik at jeg løper bort å setter fyr på ei dame som går forbi meg med Canada Goose - jakke, men jeg vil på INGEN måte selv være med på å støtte en slik industri og jeg vil gjøre mitt beste for å fraråde andre til å gjøre det også!
Jeg oppfordrer dere til å bli bevisst på hva som skjer og hvor produktene dere kjøper kommer fra. Jeg oppfordrer til å spre budskapet og vis andre hvor brutalt det faktisk er, jo flere som åpner øynene jo bedre vil det bli for de fantastiske flotte skapningene som må lide for mennesket egoistiske trang til og «se bra ut»
__________
Gå inn på Norgets største dyrerettighetsorganisasjon pelsut.no og få mer informasjon om pelsindustrien og NOHA sitt arbeid for dyrene.
ENGASJER DEG.
Meg og pus snakker om å skaffe oss en liten hund og denne gangen så skal jeg velge hunderase med omhu. Jeg ha(dde)r en Rottweiler fra et tidligere forhold og var nok litt beruset på kjærlighet og tenkte lite over at ting kansje ikke kom til å bli som forventet! Jeg var i utgangspuktet skeptisk til å skaffe en Rotweiler da jeg hadde hørt mye rart om denne rasen. Snakker vi fordommer? Nå er jeg en av de som blir ildsint når folk har fordommer mot go gutten min!
Anyways, jeg leste endel om rasen og forsto at dette var en krevende rase og heller ingen førstemannshund, så skepsisen tok tak i meg igjenn. Eksen min hadde jo hatt rottweiler tidligere og var erfaren med denne rasen og beroliget meg med at alt skulle gå bra og at han skulle lære meg opp! Skjebnen ville ha det til at forholdet skulle ta slutt og jeg hadde jo blitt super glad i denne lille tassen og var overbevist om at jeg skulle klare å takle den lille rabbagasten alene!
Det har vært noen krevende og utfordrende to år og jeg har overhode ikke gjort alt riktig! Det er mye jeg skulle gjort anderledes og jeg har nok beholdt han av egoistiske grunner! Innerst inne så visste jeg at det beste for han kansje ville vært å finne et nytt hjem til han. Jeg følte meg hjelpesløs og visste virkelig ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg var og er så alt for glad i han og vi har knyttet et spesielt bånd. Så det var vanskelig å komme frem til en konklusjon, likevel så fant jeg til slutt ut at det beste var å finne et nytt hjem til bebien min. Noe som var med tungt, tungt hjertet!
HELDIGVIS har pappa blitt så alt for glad i Tass og han valgte og ta over gutten min. Da er han i familien og jeg har mulighet til å passe han og være med han så mye jeg vil, i tilegg så får han det han trenger og en litt mer myndig og fast hånd!
Jeg har virkelig fått erfare hvor viktig det er å velge hunderase etter hva som passer for deg og dine ønsker og mål med hunden! Så denne gangen skal jeg gå mer grundig til verks når det gjelder valg av hund. Vi har kommet over rasen Norfolk terrier og vi falt pladask. Dette er en stor hund i en liten kropp. En god førstemannshund som skal være lett å ha med og gjøre. Den kan være litt egenrådig, men det skal vi nok takle. Jeg har også forstått det som at aktivitetsbehovet ikke er så alt for stort, men samtidig så kan den fint bli med på lange turer. Noe som passer veldig bra!
Jeg lurer på om noen der ute har erfariger med denne rasen og som har lyst til å dele sine erfaringer med meg? Jeg vil finne ut så mye som mulig om disse småtassene og håper noen kan gjøre oss enda litt klokere på om dette er rett rase for oss!
Ekstremavl er avl på ekstreme egenskaper, i den hensikt å forsterke bestemte fysiologiske eller psykologiske uttrykk (effekter) hos bestemte individer eller grupper (raser, varianter m.m.) av individer. Ekstremavl kan derfor sies å være et resultat av menneskelige ønsker uten andre praktiske formål enn det visuelle.
Eksempler på fysiologisk ekstemavl er for eksempel avl på individer med spesielt stor pelsprakt, korte ben, lang rygg, store ører, kort snuteparti m.v. Eksempler på psykologisk ekstremavl avl på individer med høy aggresjon, manglende bitehemninger eller liten toleranse for andre dyr m.v. Ekstremavl foregår innen all avl, men kommer spesielt til uttrykk der eksteriøret har stor betydning.
Hunderaser som dagens vestlige afghansk mynde, blodhund, shar pei, engelsk bulldog, fransk bulldog, boxer, mops og puddel m.fl. er produkter av den holdningsendringen som fant sted på slutten av 1800-tallet. Folk ønsket stadig mer ekstreme hunder (designerhunder). For å oppnå dette ble det avlet på bestemte eksteriørmessige og anatomiske egenskaper. Allikevel kan man ikke kalle det ekstremavl. Det blir det først når de arvemessige egenskapene fører til manglende funksjonalitet hos individene.
Ekstremavl har ført til at enkelte hunderaser eller individer ikke lenger kan føde sitt eget avkom uten gjennom keisersnitt. Noen har også store problemer med å puste og spise normalt. Andre tåler dårlig varme og kulde, og kan nesten ikke bevege seg uten å få åndenød og hjertestans. Andre igjen plages med ekstrem og upraktisk hårvekst, ører som subber bakken og tiltrekker seg smuss og skitt. Noen har fått rygger som er så lange at de lett får prolaps, bein som er så korte at de intime kroppsdelene er svært utsatt for skader, hudfolder som samler skitt og smuss og danner grobunn for kronisk eksem, øyne som nesten faller ut av øyenhulen eller nedre øyelokk som blottlegger deler av øyeeplet og forårsaker kroniske betennelser. Noen har også kjever som er så korte at det ikke lenger er plass for alle de 42 tennene hunder skal ha.
Kilde: Wikipedia
«If it can’t breathe, eat, or reproduce properly it shouldn’t be being bred.»
Jeg får helt vondt av dette her, og det er noe jeg ble obs på for ikke veldig lenge siden da jeg tilfeldigvis kom over en artikkel som handlet om dette. Jeg finner ikke den artikkelen nå, og det sto desverre lite om dette her på nettet, men i artikkelen så sto det om en hunderase som blir født med for stor hjerne, det er rett og slett ikke plass til den og den presser på hode. Dette er smertefult for hunden, og må som oftest opperere. Det er en risikabel oppreasjon som ofte ender opp med døden som følge for den stakkars hunden.
At folk kan drive og avle frem dyr slik at de kan bruke disse dyrene til pyntegjenstander er helt forkastelig. Generelt så har jeg også vært litt i mot utsilling av dyr, da jeg syns det går veldig på disse premissene, en gruppe mennesker har bestemt at hunden (dyr) MÅ tilpasse ulike kriterier for å kunne bli ansett som pen. Jeg syns mye heller de skal fokusere på lydighet, og oppførsel, fremfor og ta helt avgårde om hunden har en skjev negl, eller en hvit flekk.
På grunn av dette hysteriet om perfeksjon, så blir flere hunder og andre dyr avlet frem slik at de blir født med ulike fysiske og psykiske plager. Dette er ikke betydningsfult, bare dyrets utseende blir slik som de ønsker. Det er helt kvalmt. Jeg hadde lenge lyst på mops, men da jeg fant ut at disse rasene er et resultat av ekstremavl, så skjøv jeg bort den tanken. Hundene er kjempe nydelige, men jeg vil IKKE være med på å «støtte» slike handlinger.
Det er nok mange hunder som utsettes for slike ting, og det er derfor også det er viktig og være nøye med hvor man får tak i dyrene man anskaffer seg. Men enkelte raser er menneskeskapt, av en eneste grunn og det er for egen underholdnings skyld.
Etterhvert som jeg har blitt obs på det så har jeg også merket meg folk som skriver om de ulike rasene og at de er syke, og ofte plaget med de tingene som er nevnt over. Jeg sier IKKE at det er hundeeiers feil, eller at alle opdrettere gjør feil med tanke på hundene. Poenget er vel heller at de fleste om ikke alle disse rasne (?) har disse problemene pga måten de har blitt avlet frem på i utgangspunktet. Og uansett hvor seriøs og flink opdretter du er så vil disse stakkars hundene lik vel bli født med disse plagene. (som oftest, slik jeg oppfatter det hvertfall)
Jeg syns det er fryktelig at dyr skal bli sett på som et accesories, de er levende flotte skapninger som fortjener mer enn som så! Tenk vis foreldrene våres skulle bgynt å hive oss under kniven i det vi ble født for å fikse på oss, fordi vi ikke var flotte nok, eller riktig bygd. Det hadde jo vært helt sinnsykt!!
Kom over denne gruppen på facebook, en anti-ekstrem avl gruppe, vis dere ikke vil
støtte denne type avl så syns jeg dere skal melde dere inn for å vise
deres støtte MOT dette!
Kristine har lagd en video av «lille» Tasse mann, som jeg «stjeler» av henne. Syns den var litt søt ! Her er Tass i sitt Ess! Glad gutten, NYDELIG vofse er han<3
Hva skjer med folk, har det blitt en ny trend og kaste dyrene sine? Først en stor sak hvor ei dame kaster en katt i søppel dunken, og kort tid etterpå så er det ei jente som kaster seks stakkasr valper levende i ei elv!
Har ikke ord som kan beskrive hva jeg syns om dette. Får vondt langt inn i hjerte rota. Hvordan er det mulig å klare å stå å kaste slike søte små valper i ei elv!
Håper virkelig de finner den jenta der, og at de tortuerer og piner henne, for så å kaste henne i ei elv. Det skulle ikke vært mulig å gjøre slik!
Dette er helt vanvittig, det verste av alt er jo at det ser ut som denne jenta koser seg mens hun gjøre det! Syke forskrudde kvinnemenneske!
Dette her er bare utrolig merkelig, skjønner ikke helt greia med å gå å kose med katten, for så å hive den oppi en søppeldunk!
En historie om hendelsen kan leses her.
Da har jeg hatt dyretolk på Tass. Kristine snuppa som har ordnet det for meg! Første gangen hun snakket om dyretolk så syns jeg det virket rart og at det bare var noe tull. Men hun viste meg noen av samtalene hun har hatt på hestene sine, og det kom veldig mye frem der som tydet på at dette var sant. Blei derfor nyskjerrig å ville prøve dette på Tass.
Vil ogaså få frem at jeg aldri har sett denne dama før, og ikke Kristine heller, så hun har ingen som helst kunnskap om oss, så det er ikke mulig at hun kan ha gjettet seg frem til det som kommer opp i samtalen!
Du kan også gå inn på bloggen til Kristine, for å få mer info om henne som har tatt samtalen med Tass.
Her er samtalen:
[ - Hei Tass! Jeg er her for å skrive ned det du sier, slik at Stine og Kristine
kan få lese det etterpå. Så du kan snakke som om du snakker til dem.]
To flotte damer er dere. Superdupre begge to! Jeg elsker dere, og sliter av og til med å bestemme meg for hvem jeg vil ligge hos. Stine, du er min nærmeste, det er du, men på ett vis er jeg like nær Kristine. Dere passer godt i lag, og jeg passer godt i lag med dere. Selv om dere er så ulike som dere er, så går det jo fint. Jeg er stolt av å være en del av denne lille familien. Men jeg vet at oppbruddet snart er et faktum, og vi vil komme til å reise hver vår vei, og jeg kommer til å følge min mor Stine. Eller Stina som jeg sier av og til.
Endringer i livet kan være skremmende, men jeg nevner det for å berolige. Ikke for å skape frykt og bekymring. Endringene går på å skape nye relasjoner, nye forhold, nye familier. Vår bittelille familie vil etter hvert bli til to, litt større familier. Og det er vel og bra. Jeg ser en fremtid, med små, nakne, lubne barneføtter som tasser over gulvet. Den dagen det skjer, kan du nikke anerkjennende, og tenke at det var jo det denne Tass sa.
Til Kristine, - du må passe på helsen din. Og det er det bare du selv som kan klare. Etter operasjonen vil du være svak. Du trenger kanskje mer tid på å komme deg enn hva som er forespeilet. Men det er verdt det, og din tidsregning vil vel heretter gå ut ifra før og etter operasjonen. Men pass på! Det er fare for komplikasjoner med betennelse. Jeg sier det for å unngå at du ikke ser eller kjenner faresignalene. Om du er observant og sier ifra til legen om noe ikke kjennes rett, så får du hjelp med en gang, og slipper å få langvarige problemer som følge av dette.
Tirsdag, det vil skje på en tirsdag. Har du bestemt deg nå? Er du sikker? Ja stemmer ja.
Men i etterkant må du ta vare på deg selv. Kosthold og helse går hånd i hånd. Det er viktig å få i seg nok, og næringsrik kost. Ikke slurve med det, bare for å oppnå raske resultater. Det er lett å bli for ivrig også, på det med vekta. La det gå sin gang. Kast vekta. Spis godt og sundt. Fokuser på næringsverdi, ikke på kalorier og mengde. Hva er godt for kroppen din? Og hva trenger du? (av næringsstoffer) Jeg vil så gjerne hjelpe deg. Her i huset er det vel bare jeg som spiser riktig. et må det bli en endring på.
Og så en advarsel til Stine, – det går også på kosthold. Du spiser så mye søppel. Tomme karbohydrater. Blodsukkeret (og humøret) ditt går opp og ned som humøret på ei feststemt (kåt) budeie med tvangstrøye. Det er ikke bra i lengden vet du. Tennene vil råtne på rot de også, fulle av mel og sukker. Uff, nå er jeg slem med dere. Men jeg mener det bare vel. Dere vet jeg elsker dere høyere enn noe annet i verden. Jeg ville valgt dere fremfor pølse, så glad i dere er jeg! Og jeg eeeelsker pølse!
[ - Er det noe du føler du mangler i livet?]
Mer latter og glede. Man kan aldri få for mye av det. Man trenger ikke å i seg alkohol for å kunne slappe av og ha det gøy faktisk. Man skal glede seg over det man har. Og ikke deppe over det man plages med. Det er så mange bekymringer føler jeg. Det blir vonde tanker, søvnløse netter og vonde skuldre av det. Jeg kjenner det jeg også. Det påvirker alle rundt en om en går og har vonde tanker. Men, så klart, – det er ikke bare bare å gjøre noe med det da. Livet byr ofte på bekymringer og motgang. Og man må bare ta imot det som best man kan.
Jeg ønsker meg mer aktivitet. Jeg har blitt stor gutt nå, og ønsker å jobbe mer. Jeg ønsker meg en kløv. Så kan jeg bære pølsene og vannet når vi skal på telttur. Jeg vil ut i marka og tenne bål. Grille pølse. Gå lange turer, kose meg i naturen. Det er meg det, – naturens sønn. Jeg kunne tenkt meg å være ute hele tiden, når det er godt vær. Godt vær vil si over 15 grader, men under 25. Og uten nedbør og tåke. Kresen jeg? Ja. Men det er sant, – jeg kunne godt vært ute døgnet rundt jeg, hadde jeg bare hatt med meg familien min på laget. Pliiiiiiiiiiis, kan vi gå på tur og grille pølse? Trenger ikke dra så langt heller om du ikke vil. Men på tur, – det er gøy! Og husk det med kløven da, – jeg vil bære pølsene, så de ikke kommer bort. Da vil jeg føle meg viktig. Pølsesjefen!
[ - Hvordan ønsker du å bli trent? Skal dere fortsette som
dere gjør, eller gjøre det annerledes?]
Jeg liker å trene. Men enda mer liker jeg å leke. Og jeg liker å løpe masse. Hente ball og pinne. Og jeg vil ha en sånn ball som henger i treet, som jeg må hoppe etter. Gjerne en stor en, som hestene har. Jeg liker å leke dressur. Jeg forstår en del av det du sier, men bruk gjerne tegn til meg også. Det gjør dere av og til, men ikke på alt. Lag tegn for alle kommandoer og beskjeder. Det er kult.
Jeg kan lære masse, når jeg er i humør til det. Men jeg blir fort lei, så ikke hold på for lenge. Du merker fort når jeg blir ukonsentrert og ute av fokus. Da er det nok vet du. Korte økter, ofte, det er viktig når man trener dressur.Men jeg trenger også trening som går på utholdenhet, da altså med fysisk aktivitet. Da blir jeg sliten, men ikke lei, slik som når jeg må bruke hodet. eg trenger å løpe.
Kanskje kan vi prøve sykling? Da må jeg ha en ny sele, den gamle passer ikke meg, men en annen hund. Jeg trenger en god, polstret sele, så skal jeg nok få fart på den sykkelen skal jeg si deg! Jeg liker å klatre, det er bra for musklene i bena. Bratt og ulendt terreng. Det er slitsomt, men er så flott trening. La melkesyra ta deg!
[ - Kristine sier du av og til er litt vanskelig å ha med å
gjøre. Kan du si litt om hvorfor?]
Det stemmer vel det. Det er fordi jeg er en fjortis vel. Jeg ønsker å prøve ut grensene dine. Teste hvor mye jeg kan tøye strikken. Akkurat som en tenåring ville ha gjort. Jeg gjør det ikke for å være slem. Jeg gjør det fordi jeg er vill og gal, og har lyst til å gjøre litt sprell. Det er kjedelig å skulle være så seriøs alltid. Men trøst dere med det, – jeg blir nok voksen en gang jeg også. Om ett års tid eller to kanskje. La meg få leke og ha det gøy nå, nå når jeg er guttunge. Det trenger jeg.
[ - Om de leker masse med deg, - er det da lettere for
deg å være grei og lydig ellers?]
Så klart. Jeg trenger å leke og ha det gøy. Trenger å sprenge grenser og teste ut livet. Så skal jeg prøve å være litt seriøs innimellom.
[ - Er det mer som kan gjøres for at du skal
være grei og seriøs?]
Bare la meg rase fra meg når jeg trenger det. Det er viktig Slit meg ut litt også, så jeg får brukt opp energien jeg har innelåst i meg. Hormonene er det vel lite å gjøre med. Kastrering er totalt uaktuelt! Bare så du vet det! Det har vel vært nevnt. Men man kastrerer ikke sine barn bare fordi de er litt sprø i puberteten heller. Så det så! Uff, skrekk og gru. Enn om det hadde vært slik da. Nei, ta tiden til hjelp, så skal jeg nok roe meg jeg også. Men husk det med innestengt energi da. Den må ut!
[ - Hvorfor stresser du så mye?]
Det er så mye å tenke på. Men det er ikke jeg som tenker mest her i huset. Jeg kjenner andre tenker så de får vondt i både hjerte og nakke. Jeg kjenner det, og det påvirker meg.Trine er også slik, men hun bor ikke her. Du kjenner Trine? Bare for å ha noe å sammenligne med vet du.
[ - Er det noe som kan gjøres, slik at du klarer å slappe av mer?]
Jeg må vel prøve å stenge andres tanker ute kanskje. Om jeg klarer. Eller så må andre slutte å bekymre seg så mye. Helst det siste alternativet da. Jeg blir stressa av at det er folk rundt meg som ikke har det bra. Så det viktigste er å få ro og trygghet for oss alle. Det samme gjelder den lille hårdotten. Den stresser også, selv om det ikke ser slik ut der den ligger og snorker på puta si. Den tenker så det knaker.
[ - Hvem er Stine, for deg?]
Stine, du er så søt, og kjekk og grei! Artig jente som ler mye. Du ler også når du gråter, av deg selv. Du er flink til å holde hodet over vannet. Du gir ikke opp, selv når det butter imot. Det er en optimisme inni deg, som har gjort at du har kommet dit du er i dag. Du lar deg ikke knekke så lett som en tulipan i storm. Jeg aksepterer deg som den du er, og jeg ser opp til deg og er stolt av deg. Du er min spesielle, og omsorgsrike mor. Du er flink til å se meg, og skjønne hva jeg vil. Det er nesten som om du ser igjennom meg enkelte ganger. Jeg elsker å ligge i armkroken din og kose. Og takk for sjokoladen. Absolutt ikke nødvendig, men jeg tok imot for ikke å virke utakknemlig. La meg heller få en kjøttbit eller noe sånt. Sjokolade er ikke bra, og ikke er det godt heller. Jeg vet jeg skal være med deg i mange år fremover, så da er det bare å holde seg frisk, og unngå å veive ute i trafikken. Sorry, ikke meningen å skremme deg der. Klø meg i panna, det liker jeg. Det er veldig beroligende.
Skal du på skolen nå? Er ikke du litt for stor til det? Ja ja, det er aldri for sent å lære noe nytt.
[ - Hvem er Kristine, for deg?]
Kristinemor, du er min ett og alt. Du er den jeg må passe på. Du gjør så mye rart, og tenker så mye rart. Hva skal det egentlig bli av deg når du blir voksen. Jeg er som din far, bekymret for deg. Hva skal det bli av den ungen mon tro? Men jeg gir deg ikke opp så lett. Jo da, du klarer deg godt du Kristinemor. Jeg elsker deg, og jeg passer på deg. Jeg er din trofaste følsgesvenn, som er opptatt av at du skal ha det godt. Jeg trøster deg når det butter imot. Jeg får deg til å le når jeg ser du er trist. Jeg backer deg opp når du ikke tør. Jeg er stolt av deg, – du er tøff, ikke minst med deg selv. Tar deg selv ikke så høytidelig, det er flott. Det du gjør på nettet betyr også mye for andre som sliter. Du deler av deg selv, med humor og det hele. Kanskje noe er litt over the top, men skitt au. Det gjør deg bare bra. Jeg er glad vi har funnet hverandre, vi passer sammen. Jeg ønsker bare at vi skal ha mer aktiviteter sammen. Ute helst. Vi trenger det begge to. Ta meg med, ellers tar jeg deg med.
(Han viser meg at han trekker deg etter seg i båndet.)
[ - Er det mer du vil si til Stine og Kristine?]
Nå har jeg fått sagt masse gitt. Kjempegøy var det! Jeg føler jeg har fått sagt det viktigste. Jeg har tenkt igjennom på forhånd hvilke tema som var viktig for meg å ta opp, og hva som var viktig for dere. Så da håper jeg alle blir fornøyd. Jeg elsker livet! Og jeg elsker dere! Og jeg elsker det vi har sammen! Av og til tar jeg lederskap. Det kan vel være litt slitsomt. Men jeg gjør det fordi av og til mangler det lederskap. Jeg er et flokkdyr, og der trengs det en leder. Det føles naturlig. Så når ingen stiller seg fremst og brøyter vei, så velger eg å gjøre det selv. I dag har jeg fått pratet, og det er flotte saker. Takk for at dere ville høre på meg mor og mor! Jeg har to mødre. Hehe, heldig ja!
Så vil jeg sende en hilsen til de som leser bloggen:
Ta vare på dyrene deres. Tenk over hvordan dyret ditt kan tenke, – hvordan tror du dyret ditt har det? Hva tror du dyret ditt føler, ønsker og vil? Dyrene tenker, og kanskje kan du fange opp ditt dyrs tanke, om du lytter godt nok. Vi er her for å hjelpe dere, og vil vise dere hva vi ønsker, så se, lytt, føl! Stor takk fra meg!
Det kom også mye personlig frem i denne samtalen, som omhandler meg og min familie, det har jeg valgt å ta bort da jeg ikke vil vise det frem til hele verden! Men da jeg leste det så fikk jeg sjokk, det var bare enda et bevis på at dette faktisk er sant! Jeg satt med tårer i øynene når jeg leste det, var utrolig sterkt og rørende!
Nok en takk til Kristine som ordnet dette for meg!
