Jeg har fått en utfordring av Lammelårtanker. Mange takk til deg! Utfordringen går ut på å fortelle 7 ting om meg selv. Videre skal jeg utfordre (7) andre til å gjøre det samme Alle som har blitt utfordret må huske å linke til adressen til den som ga dem utfordringen. I dette tilfellet meg. Håper dere er modige og tar oppfordringen:
Vel, hva skal jeg si? Syns på ingen måte det er enkelt å skrive om meg selv.
1) Jeg er ei positiv jente og ser som oftest løsninger fremfor problemer i hverdagen. Dette er veldig utfordrende, siden min hverdag i stor grad er preget av vonde og mørke tanker, men jeg gjør mitt beste for at min psykiske helse ikke skal knekke meg helt. Må jo understreke at jeg noen dager bare syns alt er dritt, men slike dager har vel de aller fleste av oss?
2) De som har fulgt med i timen vet allerede dette, mens nye lesere kanskje ikke har fått det med seg. Men jeg sliter psykisk, og har hatt psykiske problemer siden jeg var 10 år. Jeg sliter b.la med: Depresjoner, angst, PTSD og sosial angst. Venter også på utredning, da jeg har en stor mistanke om at jeg har bipolar lidelse. Dette er alltid noe jeg har skammet meg over, og syns det er både flaut og vanskelig å snakke høyt om dette. Bloggen har mer eller mindre gjort meg mer åpen, og jeg har et ønske om at det skal bli mer forståelse og aksept rundt psykisk helse. Noe som gjør at jeg i større grad skriver om det her på bloggen.
3) Jeg har et temperament som utløses fortere enn lysets hastighet. Jeg kan fort bli sint og utålmodig hvis ikke folk forstår, eller hører på det jeg har å si. Men jeg er heldigvis ikke lang sint, så det går like fort over, som det startet.
4) Jeg har alltid vært ei gutte jente – altså jeg løper ikke rundt med oljete bukser og viser rørlegger sprekken, men jeg liker meg best sammen med gutter. De er enkle og de er ikke så fine på det, som mange jenter er. Det er heller ikke mye drama og bitching blant guttene. Jeg vet ikke om dette kommer av at jeg har problemer med å komme inn på jenter, eller at grunnen til at jeg ikke kommer inn på jenter er fordi jeg henger med gutta. Uansett så tror jeg av og til at det står: «Jenter, vik fra meg» i panna mi.
5) Jeg har vært arbeidsledig i snart tre år nå, som følge av min psykiske tilstand. Jeg er drittlei av å gå arbeidsledig, og har i denne tiden forsøkt meg på et par sommerjobber, som dessverre ikke har funket. Noe som gjør at nederlaget vokser i meg, og frykten for å prøve igjen blir større, da nederlaget gjør så alt for vondt. Likevel så er jeg veldig innstilt på å begynne å jobbe og få en utdannelse. Så prioriteringen fremover er å begynne med nettstudier, og håper jeg snart kan komme i gang med det!
6) Jeg er en rotekopp. Jeg er av den oppfatning at jeg har system i rotet. Jeg lurer meg selv med å tro det. Jeg har store problemer med å holde styr på nøkler, bankkort, sertifikat, viktige papirer og andre små og store, viktige ting. Jeg pleier å lage lure steder hvor jeg kan legge disse tingene. Men jeg klarer til og med å rote bort disse lure stedene!
7) Det ble mye negativt her nå følte jeg, så for komme med en positiv ting nå kanskje: Jeg er en god lytter og har ørene åpne for de som trenger det. Selv om jeg ikke kan løse all verdens problemer, så ønsker jeg å være en støttespiller. Jeg syns det er vondt å se at de jeg bryr meg om har det vondt, og gjør mitt beste for å hjelpe.
Jeg ønsker å sende utfordringen videre til:
tuppelina – som skriver om sine tanker og følelser rundt det å være i et forhold med en «psykopat», hun skriver om hva det gjorde med henne og følgende av et slikt forhold. Syns hun virker som ei kjempe sterk og oppegående dame og kunne gjerne tenke meg å bli bedre kjent med henne!
Vargas12 – Har fulgt han en liten stund, men når jeg tenker meg om så vet jeg lite om han. Nysgjerrig som jeg er ønsker jeg selvfølgelig å vite litt mer om hvem han er. En god blogger som tar opp viktige og aktuelle temaer!
Byadina - Ei søt snuppe som jeg har gått i klasse med. Hun skriver om sin hverdag, men tar også opp aktuelle temaer. Har fått et lite innblikk i hvem hun er, likevel så er det nok mye jeg ikke vet!
minveitilbake: – er ei jente som jeg kjenner meg mye igjen i. Hun tar opp temaer rundt psykisk helse, og er åpen og ærlig om det hun sliter med. Jeg har vært litt av og på når det kommer til å følge henne, av den enkle grunn at jeg har perioder hvor jeg leser mye blogg, mens andre perioder leser jeg ikke så mange blogger. Jeg har falt litt av lasset og hadde vært koselig med en liten oppdatering om henne, og bli enda bedre kjent med henne.
Andrea isabel - er ei jente jeg IKKE blir klok på. Hun fasinerer meg og provoserer meg. Hun sliter psykisk og hun har vel nevnt litt rundt diagnosene hennes, som b.la var schizofreni (?) Hun har i det ene øyeblikket innsett at hun har psykiske problemer, mens i det neste så lever hun fult ut i sin virkelighet. Her får man følge hennes reise i en annen virkelighet, enn hva som anses å være normalt. Det er både spennende og lærerikt. Og jeg kan aldri lære nok om Andrea, noe som gjør at jeg sender henne denne utfordringen
Tjaa, det er vanskelig å grave frem mitt første og tidligste minne sånn i farten. Kommer på hudrevis av ting som jeg tror er mitt tidligste minne, men så viser det seg at det på langt nær kan være det! Så jeg velger å skrive om et minne som jeg liker å tenke tilbake på, jeg var ei ung lita snuppe, så det er ikke så langt i fra hva utfordringen sier.
Jeg var vel fem-seks år ca (?) Mammsen jobbet på videoteket i byen, og det ble ofte sene kvelder for henne på jobb, mens pappa var hjemme med meg. På den tiden bodde vi i leiligheten under (beste)mor og (beste)far.
Pappa fant ut at vi skulle lage pizza til mamma som skulle være klar til hun skulle hjem. Vi satta sto da på det lille kjøkkenet å lagde pizza som om vi aldri før hadde laget pizza. Det var regne pizzeriaen der nede. Pappas pizza er og forblir verdens beste pizza!
Siden mamma skulle jobbet sent, og jeg bare var en liten drittunge, så måtte selvfølgelig jeg legge meg til å sove etter barne tv. Jeg ble litt snurt, her hadde jeg slitt og jobbet med denne pizza`n så skulle ikke jeg få lov til å være med å spise den. Kan tro det gikk en skuffet liten Stine til sengs den kvelden.
Det jeg ikke viste var at Pappa hadde planer om å våkne meg når han skulle avgårde å hente mamma på jobb. Jeg fikk da lov til å være med, og vi dukket opp med flagg utforbi Videoteket for å plukke opp en sliten mamma som ikke hadde den fjerneste ide om hva som ventet henne når vi kom hjem. Om ikke jeg husker helt feil, så ble hun vel ikke så kjempe glad for at den fem år gamle jentungen hennes var oppe så sent. Man blit bortskjemt når man er med disse uvitene fedrene som faller for de søte og uskyldige prinsesse øynene!
I og med at mamma jobbet på en videoforretning så falt det oss naturlig at vi gikk inn å leide en film før vi vendte nesene hjemover. Filmen er vel den jeg savner mest av alt. Jeg elsket den filmen. Men den dag idag kan jeg virkelig ikke huske hva den heter. Kort fortalt så handlet den om en panda som en dag skal bli konge, men ha blir jaget bort på ekte løvenes konge vis og havner i et sirkus, sirkuset brenner ned og pandagutt og vennene hans vender nesen hjem mot kongeriket. For å bevise at han er kongen, eller for å bli konge må han klatre opp en stor foss. Er det noen som kan være så snille å si at de vet hvilken film jeg snakker om?
Vel, tilbake til historien. Vi reiste hjem da, og der ventet det en deilig og saftig pizza på oss, som vi satt og koste oss med mens vi så på panda kongen! I mitt hode så skjedde dette vær kveld når mamma jobbet, men jeg har blitt fortalt i ettertid at dette skjedde et par ganger. Men jeg er enda fast bestemt på at dette skjedde stadig vekk. Jeg ble alltid så glad når vi hadde disse kveldene, for da kunne jeg være lenger oppe. Noe som er veldig stort for en fem år gammel jente. Å ja, så klart var det koselig også.
Et hyggelig barndomsminne som jeg hjemmer godt i mitt hjerte!
Det er mange steder jeg har lyst til å besøke, jeg vil oppleve verden, men et sted som virkelig fenger min oppmerksomhet er USA! Jeg har en drøm om og en dag få masse penger slik at meg å pus kan reise til Amerika og bo der noen måneder. Før jeg traff pus så hadde jeg veldig lyst til å studere i USA, men jeg er tregheten selv, og jeg har igrunn veldig hjemlengsel, så tanken på å reise helt mutters alene til et land som er ti ganger så stort som Norge var litt skremmende. Jeg finner så vidt frem her hjemme i mi egen hjemme bygd, syns jeg ser at jeg skal vandre rundt i Amerika å finne frem til hvor jeg skal.
Selvom det ikke ble noe studier på meg der nede, så er jeg enda ung, og har masser av tid til å reise rundt. Så en gang i løpet av livet skal jeg ned til Amerika en lengere periode. Drømmen er først og fremst å reise ned til sørstatene, løpe rundt med cowboy hatt og jobbe i en lokal cowboy bar, bo på en ranch og bare nyte den flotte naturen på hesteryggen dag ut og dag inn! Da hadde jeg vært i himmelen!
Etter et lenger karriere som cowboy, vil jeg satse videre på gambling karieren, her kommer også pus veldig godt med da han er en liten gambler, det lureste ville vel vært å reise til Las Vegas først, gamble oss rike for så og bli Cowboy. Ja, jeg tror vi skal gripe det ann slik. Først gambler, så Cowboy.
Deretter går turen videre til solfylte strøk som LA, Miami, Calefornia osv, osv. Jeg vil så klart prøve lykken i Hollywood, og skal nok klare å bli kjent for et av mine mange talenter, jeg må bare finne dem først! Her skal vi flytte inn i Beverly hills, og kose oss med alle gambling pengene våres.
Jeg vet ikke hva det er, men jeg er bare så fasinert av Amerika, kulturen og den fantastiske naturen. En gang i løpet av livet så SKAL jeg ned her! »I want to live the American dream!»
Ja da har jeg sent mannen på jobb, og jeg sitter på ny her i sofakroken for meg selv og reflekterer over livet, dagens gjøremål (Blogge, se på tv, se på serier, blogge, se på enda mer tv, og danse
litt med moppen!) og ellers hvordan jeg skal løse verdensproblemene mine!
Siden jeg har dedikert meg til denne 30 dagers utfordringen og dag 12 er: Beskriv dagen i
punkter, så tenkte jeg at jeg kunne lire fra meg en hel masse unyttig, samtidig som jeg
oppfølger kriteriene til dagens utfordring!
05.00: Ringeklokken hyler, og skremmer livet ut av meg. Pus kikker på den, lager noen
gryntelyder, kikker enda litt til på den, slår den av etter at jeg hyler hysterisk at den må av!
05.15: Klokken ringer på nytt, pus grynter og jeg skriker!
05.30: Enda mer grynting, skriking, og nå har det kommet til det punktet at jeg tyr til vold for
å få opp dette mannebeinet! Han kommer seg opp, og noen minutter dilter jeg etter!
Tornerose sov i hundre år, hundre år, hundre år……Akk, hadde det bare vært så vel!
Noen dager blir jeg misunnelig på meg selv, over mitt vakre ytre, og mitt fantastiske indre.
Gud var generøs da han delte ut skjønnhet og intelligens den dagen jeg kom til verden!
05.45: Klokken tikker tiden går, pus kommer seg endelig avgårde og jeg setter meg ned i
hjørnet mitt med en deilig kopp te i «glad i deg» koppen som jeg har kjøpt til pus
og sjokolade shake!
mMMmM;)
06.20: Tikker det inn en gledelig nyhet på telefonen min, det har kommet inn penger på en ellers så fattig konto.
I årevis har jeg drømt om at det plutselig skal komme uventede penger på konton min, når jeg trenger det mest, endelig har ønsket gått i oppfyllelse! Vel, det var ikke noe millionbeløp akkurat, men penger er penger! Det finnes nok en logisk forklaring på hvorfor disse pengene tok veien til akkurat min konto, i mellomtiden får jeg leve i det håpet om at det er mer hvor de kom fra!
06.47: Nå er teen akkurat lunket nok til at jeg tørr å drikke den, så nå skal jeg drikke frokost,
å se litt på tv. Mer opdatering om min spennende dag kommer senere.
07.56: Røyksuget kommer sigende, og til min store frustrasjon har pus tatt med all røyken sin på jobb (!!) Jeg starter en meningsløs jakt etter røyk, i en leilighet på 60 kvm i håp om å finne røyk, som jeg vet ikke finnes! Til min store lykke så finner jeg en sigabøy i en malbero pakke som lå ved siden av sengen. Dette må virkelig være min lykkedag! Penger på konto, og røyk som dukker opp ut av intet! Hurra for litt flaks for en gangs skyld!
Warning: IKKE prøv dette hjemme!
Jeg har hatt mange gode venner oppigjennom, noen har man livet ut, mens andre har man i perioder. Etterhvert som man vokser, så vokser man fra hverandre og finner nye interesser og andre mennesker som man passer bedre sammen med. Jeg har mange personer som jeg syns det er trist at jeg har glidd fra, men har likevel mange gode minner med mange fantastiske mennesker som jeg kan se tilbake på.
Den dagen idag sitter jeg igjenn med masse flotte mennesker rundt meg, og venner som jeg virkelig ikke kunne vært foruten, så nå tenkte jeg å skrive om de fire beste og nærmeste vennene mine, som jeg har hatt gjennom mange år:
Snuppene mine<3
Anette:
Meg og Anette har vært naboer i alle år, og en sommerdag i 1999 ca, så sto hun og Veronica på døra mi og lurte på om de kunne låne sykkelen min. Dette var to jenter som jeg så på med stor beundring, og ble meget overasket og glad for at de faktisk tok seg tid til å snakke med meg, selvom det strengt tatt kun var for å «utnytte» meg litt.
Dette endte opp med at vi fikk god kontakt, og begynte etterhvert å tilbringe mer og mer tid sammen, og det ble sterke bånd mellom oss. Meg og Anette fant for tonen, og vi var som knoll og tott en periode, helt uadskillige! Jeg følte endelig at jeg passet inn, og hadde endelig truffet mennesker som jeg kunne føle meg vel sammen med, og godtatt.
Vi var nok det du kan kalle litt rebelske, og nyskjerrigheten vår tok ofte litt overhånd, noe som var til stor bekymring for våres stakkars foreldre! Jeg har opplevd utrolig mye gøy sammen med denne jenta, på disse årene så har vi kranglet en eneste geng, klart vi har vært uenige om ting, men det har aldri vært sånn at vi har blitt uvenner anenhveruke, som ofte kan skje i den alderen!
Jeg setter utrolig pris på denne jenta, og vi har stilt opp for hverandre siden dag en! Jeg har mange gode minner med denne høna, som er helt fantastiske! Hun sprer så mye glede og latter rundt seg, så det er helt umulig å ikke smile når hun setter i gang! Vi har forandret oss mye de siste årene, og vi har vokst opp fra å være noen ufordragelige drittunger (til tider) til å bli voksene, siviliserte mennesker! Vel, litt mer voksene. Vi har enda et barn i oss, som vi virkelig ikke er redde for å vise til omverdenen! Man blir ikke voksen før man kan være barnslig er det vel noe som heter (?) Anette er unik, og jeg er utrolig glad for at jeg har en slik fantastisk jente i livet mitt!
Meg og Annette<3
Veronica:
Veronica var som nevnt over ei av de jentene som plutselig sto på døra mi og ville låne sykkelen. Veronica var ei jente som jeg virkelig så opp til, og beundret. Vi fant ikke samme tonen som meg og Anette med en gang, men vi var likevel gode venner. Nå i senere tid så har vi blitt enda bedre venner, og har lært hverandre og kjenne på godt og vondt! Vi har hatt våres uenigheter, men vi har alltid klart å ordne opp!
Meg og Veronica deler også samme «lidenskap»: Tv, kjendiser for ikke å snakke om gamle tv serier! Veronica er den jeg ringer til når jeg lurer på noe i forbindelse med disse tingene. Glemmer aldri når Big brother ble vist for første gang på Norsk tv. Vi var jo helt gale, og vi begynte faktisk å krangle om deltakerne. Hun likte best Rodney og jeg likte best Lars Joakim, og syns oppførselen til Rodney var grusom, og i tilegg så syns jeg virkelig ikke han var kjekk. Vi var høyst uenig om dette, og en gang begynte vi å diskutere hvem som var best og hvorfor. Det endte opp med en heftig «krangel» som er helt fantastisk latterlig og gøy å se tilbake på den dag i dag!
Gale hormonelle fjortisser er ikke alltid like trygt!
Hun var den som var først ute med å anskaffe seg smårollinger i gjengen vår, og er i dag mor til to fantastiske barn! Jeg må bare si at jeg syns det er helt fantastisk hvordan hun har taklet å få barn i veldig ung alder. Ikke mange som tar det på like strak arm som henne!
Veronica er ei fantastisk jente, som har så mye godt i seg. Vi er utrolig like på mange måter, og tenker og føler veldig likt. Veronica er en god støtte og ei fantastisk veninne som stiller opp for de hun har rundt seg! Jeg beundrer den styrken hun har og måten hun håndterer og takler ulike ting. Hun er bare ei helt fantastisk nydelig jente!
Veronica, Marlene og Anette<3
Line:
Linemoor, hvor skal jeg begynne? Meg å Line har gått i samme klasse siden første klasse, men først i niende klasse fikk vi øynene opp for hverandre. Det hele startet med en utrolig tørr og dårlig vits fra min side, hun var den eneste som lo, og vi fant da ut at vi var soulmates!
Siden den dagen har vi gått sammen som to dråper vann. Til tross for litt uenigheter, knuffing og stahet. (Line er forresten ikke sta, bare viljesterk) så har vi et unikt og fantastisk venskap, som jeg setter så utrolig pris på!
Line er ei jente som jeg kan ha det skikkelig gøy sammen med, samtidig så kan vi få våres seriøse øyeblikk hvor vi blir emosjonelle og faktisk viser en masse kjærlighet overfor hverandre.
Meg og Line har alltid hatt en spøkefull og sarkastisk tone med hevrandre, og folk som ikke kjenner oss godt eller har gått forbi oss i gangene på skolen har oftet kikket noe rart på oss. Det ene øyeblikket lirer vi fra oss de styggeste gloser til hverandre, mens i neste så går vi hånd i hånd og ler som to små barn! Skoletiden ville virkelig ikke blitt den samme uten Line, og vi fant på mye sprell og ablegøyer de to siste årene på u-skolen. Helt uforglemmelige år!
Line har et stort hjerte, med en enorm omsorg for de rundt seg. Hun er en sterk person med en masse potensiale! Jeg må si jeg faktisk beundrer henne litt! Line: «Nå må ikke du bli for kjepphøy her!»
Line har alltid stilt opp for meg, og kommet med støttende ord når jeg har trengt det, noe jeg setter utrolig pris på! jeg har ikke ord nok til å beskriver hvor nydelig ei jente hun er, hun må rett og slett oppleves!
Nå skal jeg gifte bort denne fantastiske skapningen, noe jeg har blandete føleser om, hun er mi jente, og at jeg må dele henne med noen syns jeg ikke så mye om. Men jeg visste jo at denne dagen ville komme, så jeg får bare vende det andre kinnet til og godta at hun begynner å bli voksen! Jeg gleder meg til å sitte på gamlehjemmet sammen med Line og se tilbake på alt det fantastiske vi har opplevd gjennom livet! Nå får jeg vel runde av og spare resten til forlover talen jeg skal holde for henne! Du er unik du snuppa mi<3
Line og meg<3
Marleneeee:
Aaw, Marlenne er bare goood. Før i tiden når vi var barn, så hadde vi felles venner og traff hverandre innimellom gjennom dem. Så jeg har alltid vist hvem hun har vært. Det var ikke før på vidergående vi begynte å gå sammen, og siden så har vi holdt sammen i tykt og tynt!
Marlene er ei sprudlene og fantastisk jente, som jeg virkelig kan være meg selv sammen med. Jeg kjenner meg igjenn i denne jenta når det kommer til mange ting, noe som også har gjort at vi har fått et slikt sterkt bånd til hverandre. Marlene er den jenta som ALLTID, uten untak har forstått meg, og respektert mine valg. Hun stiller alltid opp uten untak, og har virkelig evnen til og forstå andre mennesker og situasjoner. Jeg beundrer hennes personlighet, hennes styrke, og bare hele jenta. Hun er bare så utrolig nydelig og god!
Meg og Marlene har opplevd utrolig mye gøy sammen, og vi er vel de to som drikker mest, blir fullest, dummest og bare har det helt utrolig gøy med det i ettertid. Vi har det selvfølgelig gøy uten alkohol også, og har utrolig mange flotte minner sammen med henne i både full og edrulig tilstand.
Meg og Marlene er spontane sammen, og kan plutselig finne ut at vi vil gjøre noe, og gjøre det! Slikt elsker jeg. Vi har det utrolig morsomt sammen, fylt med ablegøyer og latter. Likevel så får vi også våres seriøse tider. Både meg og Marlene er noen filosofer, og når vi er på lange kjøreturer så sitter vi i evigheter og filosoferer over meningen med livet, uforklarilige fenomener o.l. Noe som jeg syns er utrolig gøy og spennende. Deilig og ha non likesinnede rundt meg som deler alle de merkelige tankene og teoriene som jeg selv har.
Digger denne jenta her! Hun får virkelig frem sider av meg selv som jeg ikke visste jeg hadde, noe jeg syns er utrolig morsomt og spennende! Jeg misunner virkelig hennes mot, utstråling og fantastiske væremåte! Hun er bare ubeskrivelig god! <3
Meg og marlene<3
Jeg har flere nære venner som jeg setter utrolig pris på og som jeg har det helt fantastisk sammen med, men jentene jeg har nevnt over er de jeg har vært venner med i mange mange år, gjennom tykt og tynt! Vi er og forblir venner, til tross for forandringer som skjer i livende våres, til tross for uenigheter, ulikheter og andre ting som ofte er med på å ødlegge venskap! Selvom vi ikke treffes hver dag, og selvom vi har et liv utenom hverandre, så er det liksom oss. Vi vil alltid være der for hverandre uansett hva!
Dere er bare helt unike, og jeg vet virkelig ikke hvem jeg hadde vært eller
hvordan livet ville blitt uten dere! Takk for at dere er de dere er,
og for at dere er så fantastisk gode!
Ja, da var det vel på tide å fortsette med denne utfordringen min, som jeg holder på med om dagen! Hurra for ødelagte rutiner og dårlig motivasjon, alt raser jo sammen når dette blir tuklet med!
Vel, tilbake til utfordringen: Favorittmusikk ja! De som har fulgt med en stund nå har vel fått med seg at jeg er en ekte, harry cowboytøs, til alle dere som ikke har fått det med seg: JEG ER EN EKTE, HARRY, COWBOYTØS (med tøs, så mener jeg pike IKKE ludder)
Selvom jeg har sverget til countrey, så kan jeg høre på masse annet, og jeg hører stort sett på alt av musikk, så fremt det ikke lyder som hærverk i ørene mine!
Musikken jeg hører på avhenger veldig av humøret mitt. Noen dager så føler jeg for å høre på rolig sippemusikk, mens andre dager føler jeg for å hamre løs på dører og vegger mens jeg hører på sinna rock, og når jeg føler for å ta meg en Swing hiver jeg på Alan Jackson eller en annen flott countrey sang!
Musikk er en stor del av min hverdag, og musikken er med på å påvirket humøret mitt. Problemet er at når man er så dum å setter seg ned å hører på trist musikk, når man er trist, så blir jo denne triste følelsen forsterket! Hvorfor ikke heller være litt lur å ta på noe gladmusikk for å bli litt munter? Vi mennesker er skrudd sammen på en merkelig måte, og jeg er vel en av de «uheldige» som er skrudd sammen enda mer innviklet enn vanlige mennesker! Hva enn definisjonen på vanlig er (?)
Nå var det strengt tatt ikke min normalitet dette inlegget skulle handle om……eeh..musikk var det ja! Som sagt musikk er med på å påvirket humøret, det gir en glede, en ro, sorg og sinne over meg alt ettersom!
Mye av musikken som spilles kan jeg definere meg med og jeg har flere sanger som beskriver meg, mitt liv og mine følelser!
som nevnt så mange ganger før så er countrey helt klart favoritten, men likevel så kan jeg høre på alt mulig rart av musikk!
En hverdag uten musikk, hadde hvert en uutholdelig og kjedelig hverdag!
Her er noen av favorittsangene mine for øyeblikket:
Detter går jo egentlig i det samme som jeg har skrevet om her, så vet ikke om jeg gidder å utdype meg så mye mer om det!
Jeg håper selvfølgelig fremtiden vil bli bra, fylt med glede og latter! Jeg håper jeg får oppfylt drømmene mine, og oppnår målene jeg har og vil sette meg i løpet av livet!
Den fremtidige meg skal være sunn og frisk, ha en god økonomi, og et fantastisk liv i lag med gode venner, familie og pus, enkelt og greit!;D
Med fare for å virke negativ, så må jeg nesten si at jeg ikke kan huske når jeg var helt og fult tilfreds med livet mitt! Grunnen til det skyldes denne fantastiske depresjonen, og den utrolige morsomme angseten som preger dagene mine! Med dette hengende over hodet, så er det vanskelig å være helt tilfreds, uansett hvor flott ting er rundt meg! Vis jeg skal si en periode av livet som har vært mest tilfredsstillende så må det vel bli akkurat nå.
Ting begynner å falle på plass, jeg har jobbet hardt og lenge med meg selv, og selvom det dukker opp tunge og uutholdelige dager, å har jeg innsett at en dag vil alt bli perfekt! Jeg liker livet mitt slik det er nå, med venner, kjæreste og familien! Finnes ting som kunne vært enda litt bedre, men tiden leger alle sår! (Jeg er ikke kravstor, liker bare å få det slik som jeg vil ha det!)
Men jeg har likevel perioder i livet som jeg har vært tilfreds med og hvor alt har vært helt topp, og jeg har mange gode minner og se tilbake til, noe jeg er kjempe glad for!
Men min mest tilfredsstillende periode i livet er som sagt nå! Selvom det er mange biter igjenn av puslespillet mitt, så har det fleste og de beste falt på plass! <3
Hmm, litt vanskelig å bare velge tre stk. Det er så mange gode der ute, men for tiden så bruker jeg:
Denne parfymen er himmelsk god! Kom over denne første gangen i fjord, og ble helt frelst!
Jeg merket også at den gjorde meg til en skikkelig guttemagnet (Mer enn vanlig)
Lukten falt med andre ord i smak hos gutta boys!
En frisk og sensuell duft!
Miracle er bare helt fantastisk god, denne har vært favoritten min i mange år, og har
endelig fått summet meg til å kjøpe den igjenn! Det er en ganske sterk lukt med en
gang, men den er bare så frisk og god, føler denne også har
et sensuelt preg over seg!
Ralfp lauren er bare himmelsk god! Jeg forbinder denne lukten med sommer.
Den er også frisk, men på en helt annen måte enn de to andre! Den er ikke så sterk
i lukten, og den oser bare sommer syns jeg!
Som sagt så er det uhyre mange gode dufter, men jeg er et lite vanedyr, og når jeg først har
vendt meg til en god duft så holder jeg meg til den! Kunne gjerne hatt hundrevis
av parfymer som jeg kunne brukt samtidig, men det ville verken vært ølonomisk,
eller en god kombinasjon av lukt!
Jeg ELSKER å sove!
Jeg er alt for nyskjerrig, og skal helst få meg med alt som skjer!
Jeg anser meg selv som ei jente med bein i nesa….
og har utrolig mange sterke meninger!
Jeg kan være utrolig påståelig når jeg har har bestemt meg for at min mening er riktig!
Jeg kan være veldig kverulerende! (som oftst er det bare for å irritere)
Jeg er en utrolig følsom/emosjonell person!
Jeg er mammadalt!
Jeg er harry! (På en sjarmerende måte så klart!)
Jeg har en masse selvironi!
Jeg elsker tv serier som OTH, the oc, o.l. Reiser bort i min egen lille verden når jeg
ser på slikt!
Jeg blir veldig knyttet til folk!
Jeg har utrolig dårlig selvtilitt!
Jeg har ei veldig kort lunte, så det kan smelle fort, men det går alltid fort over igjenn. Jeg er stort sett aldri langsint!
Jeg har utrolig lyst til å reise til USA, og helst bo der i en periode! (Studere/jobbe)
Jeg digger Ylvis brødrene, og ble oppriktig lei meg da jeg fant ut at Bård var gift og hadde barn. (Dette var i en alder av 19 år! Her snakker vi 14tiss tendenser så det holder)
Jeg er livredd for edderkopper! Blir helt hysterisk vis det er en edderkopp i samme rom som meg, og jeg må snu meg vekk hver gang jeg ser en på tv! Det er ikke bare en gang at det har skjedd at folk må komme å redde meg fra et edderkopp angrep! Det er ubetydelig for meg hvor de er, jeg ringer, og de har bare med å komme!
Da jeg var liten ville jeg alltid leke tjukk dame(?) Ikke spør meg hvorfor, men jeg har blitt «mobbet» for dette i senere tid kan man si! Hmf!
Jeg har et stort behov for å måtte tilfredsstille alle rundt meg og gjøre alle til lags! Noe som stort sett er umulig, likevel en tungvind følelse å ha!
Jeg har slitt med depresjon og angst siden jeg var 10 år!
Jeg sliter også med sosial angst, likevel så er jeg usedvanlig sosial av meg (?)
Jeg får utrolig fort dårlig sammvittighet, selvom ikke jeg har gjort noe galt! Når jeg ser folk som har det vondt, uteliggere, narkomane o.l så får jeg lyst til å ta de med meg hjem og fikse livet deres, samtidig som jeg får dårlig samvittighet overfor dem (?) (Selvom det strengt tatt ikke min feil at de lever som de gjør.)
Jeg er en Donald Duck light! (Med andre ord: Flaksen er ikke alltid på min side)
Alt jeg tar i går i stykker (Spesielt biler)
Jeg er meget distre. (Noe jeg liker å anse som en del av sjarmen min!)
Jeg har en liten politiker i meg, så mest sansynlig leser dere bloggen til den nye Siv Jensen!
Jeg er en positiv sjel, som har lært seg å se det positive i det negative! (selvøflgelig er det tider hvor alt er galt, men hvem opplever vel ikke slike øyeblikk?)
Siden folk ler av «vitsene» mine, og trives i mitt selskap, så anser jeg meg selv om en morsom person! (Jeg velger å leve i den troa, at folk ler med meg og ikke av meg hvertfall!)
En av mine største drømmer er å stå på en scene og synge! Problemet er bare at jeg som sagt lider av sosial angst. Itilegg så har jeg ekstrem scene skrekk, og tørr ikke en gang å synge for mamma, slik at hun kan bedømme om det er verdt å gi en evt. sangkarriere en sjangse! (Det er da likevel lov til å drømme!)
Huff, denne blir vanskelig! Det er mye i livet mitt som jeg ikke savner, men for å ikke bli alt for personlig så får jeg vel si: De første årene på barneskolen!
Det var en bittersøt opplevelse å begynne på skolen! Det var selvfølgelig spennende og skulle bli stor jente å begynne på skolen! Men, jeg gruet meg mye også, for alle vennene jeg hadde på den tiden var et år eldre enn meg, å gikk allerede på skole. Da var det skummelt og måtte begynne helt alene, uten å kjenne noen!
Det gikk forsovet greit til å begynne med, men etterhvert så passet jeg rett og slett ikke inn sammen med jentene i klassen. Jeg er og har alltid hvert en gutte jente, og trives best i selskap med gutter! Eneste problemet er at gutter på barneskolenivå er, om mulig enda mer umodene enn normalt. Slemme og «skumle» . For ikke å glemme alle disse «lusene» som løper rundt når man er i den alderen! Selvom de strengt tatt var mer redd for jentelus enn hva jeg var for guttelus!
Uansett, jeg kom overens med noen av gutta i klassen, men det var liksom ikke naturlig i den alderen og fly etter guttene og leke gutteleker! Jeg følte meg i bunn og grunn veldig uttafor! Det var stadig noe drama, og jentene måtte velge hvem sin side de ville stå på. Jeg var alltid den nøytrale som dilta etter de som ville ha meg på «laget» sitt. Det var slik jeg følte det hvertfal,l på den tiden! Barn er noen ondskapsfulle skapninger!
Jeg holdt meg for det meste med de «store» vennene i friminuttene, noe som gjorde at jeg mistet enda mer kontakt med klassekammeratene mine. Det var en ting når vi var ute i friminuttene, da var tingene som oftest greie, så lenge de andre vennene mine var tilstede på skolen. En annen ting var å komme inn i timen, sammen med mennesker jeg ikke følte jeg kom overens med i det hele tatt! Hvor man evt. skulle ha gruppearbeid, eller gå sammen to og to, og jeg ikke «kjente» en kjeft av de jeg gikk i klasse med, samtidig som alle hadde funnet sine klikker. Der sto jeg som et nek og ventet på at frøken skulle sette meg sammen med noen, slik at jeg slapp og ydmyke meg mer ved å spørre om jeg kunne få sitte med dem!
Mye av grunnen til at disse tingene hendte var nok fordi jeg var veldig sjenert, og følte liksom ikke jeg var god nok, og jeg satt heller å ventet på at folk skulle ta kontakt med meg! Hvem vet? Noe gøy var det hvertfall ikke!
Tidene skulle ikke bli noe bedre, etterhvert så var det en liten gjeng i klassen som fant ut at jeg var et greit mobbeoffer, og det begynte i det små med tullete kommentarer. Da spesielt den klassiske brilleslange kommentaren, siden jeg brukte briller!
Tilfeldighetene ville ha det slik at samme gjengen selvfølgelig skulle gå samme vei hjem fra skolen, og skolveien ble dermed et rent helvette, da de gikk etter meg og slengte dritt, sparket i ranselen min og kastet snøball etter meg når vinteren kom! Jeg gruet meg vær gang jeg skulle fra og til skolen, og prøvde å skyndte meg avgårde slik at jeg slapp og treffe på disse tullingene!
Jeg prøvde forsiktig og hinte til læreren om hva som foregikk, men det var ikke mye respons og få der i gården. Noe som fikk meg til å føle meg enda mere oversett, og jeg tenkte at det sikkert bare var meg som overreagerte på hele situasjonen! (Hurra for lærere som virkelig gjør en innsats for å stoppe mobbing!)
Det var stort sett bare fra og til skolen mobbingen skjedde, så jeg fikk for det meste være i fred mens jeg var på skolen, HELDIGVIS! Likevel så gikk mesteparten av skoledagen til å føle seg utstøtt, og grue seg til skolen sluttet.
Etterhvert som årene gikk så forsvant mobbingen, jo eldre jeg ble, jo tøffere ble jeg, og klarte å bite i fra meg! Så når folk forsto at jeg ikke bare var en stille sjenert drittunge som ikke gjorde noe ut av meg selv, lot de meg være i fred, og fant ut at det kansje var bedre å være venn med meg!
De siste årene på skolen stiftet jeg også nye bekjentsskap, og fikk mange gode venner! Noen av dem har jeg fortsatt den dag idag, så noe godt kom det likevel ut av barneskolen! Jeg fikk aldri den connection`en med min egen klasse, noe jeg bare måtte klare å leve med frem til ungdomskolen skulle begynne!
Jeg vet at det som skjedde med meg disse årene er uskyldig i forhold til hva andre opplever med mobbing! Dette vil nok anses som bagateller, og det er ikke slik at det har gjort størst skade på meg her i livet! Selvom det er ting jeg kan tenke og fundere over i blandt! Mobbing er aldri gøy, uansett hva slags grad det er i!
Dette er hvertfall en tid jeg IKKE savner, det var ikke særlig hyggelig! mobbingen, følelsen av å ikke passe inn, og ikke være god nok i den alderen! Det var helt grusomt, og gjorde at jeg mislikte skolen sterkt! Det har nok også hatt en liten innvirkning på selvtilitten den dag i dag!
