Jeg har forvart henne for hennes ”rystende” musikk video skandaler, som i følge mange handler utelukkende om usmakelig sex. Jeg har forsvart henne fordi hun velger å spille på sex og - i mages øyne- ikke talent, ja jeg har forsvart henne fordi jeg mener folk er pripne og smålige. Vel, nå skal jeg føye meg i rekken som prippen og smålig, for nå reagerer også jeg på hennes skandaløse oppførsel. Jeg snakker selvsagt om Rihanna!
Rihanna er et supert talent, og frem til nå så har jeg helt ærlig ikke sett problemet i hennes oppførsel. På mange måter gjør jeg ikke det enda, da jeg selvsagt ikke har noe med hva hun bedriver tiden sin med, eller hvordan hun lever sitt liv. Men jeg benytter meg likevel av denne ytringsfriheten vi innehar og sier min mening likevel!
Rihanna har gått fra en søt og uskyldig tenåringsjente, til et totalt vrak. Den største klisjeen i hollywood kan man vel si.
Hun tar stadig sine skandaler til nye høyder, og jeg forstår selvsagt at hun på mange måter mest sannsynlig liker å provosere, noe som i bunn og grunn også faktisk har gjort at jeg har likt henne så godt. Hun går sin egen vei, bryr seg ikke hva andre mener og hun står oppreist i vinden av kritikere og haters på nivå med Al quaida. Så ja, all respekt til henne for det.
Den siste tiden derimot så syns jeg at hun har gått fra en selvstendig og oppegående dame med bein i nesa, til et takras som ikke helt vet hvor føttene hennes er plantet. Er det ikke Chris Brown så er det dop, dop og atter dop! Instagram feeden hennes består nesten utelukkende av bilder hvor hun sitter og røyker hasj, ikke på en diskré ”jeg liker å ta meg en joint iblant måte”. Men på en slik måte som skal poengtere at hun er kul der hun sitter med hasjrøyken som siger ut av munnen hennes hvor du videre ser at hun er tydelig påvirket av denne hasjrusen og gud vet hva annet hun sikkert har puttet i seg.
For all del, jeg er vel en av få som faktisk mener at disse kjendisene må gjøre som de vil, uten å tenke på at de er forbilder, for de er jo faktisk et eget individ og ingen av dem har skrevet under på noen kontrakt om at de skal være forbilder for en hel verden. Men det går da an å bruke hode litt uansett. Poenget mitt er vel ikke at jeg syns hun er et dårlig forbilde, heller det at hun skaper et dårlig image rundt seg selv som før eller siden vil ta henne igjen og mest sannsynlig ødelegger både livet og karrieren hennes…Dessverre. Respekten for den talentfulle og flotte Rihanna dabber sakte men sikkert av mens hun poster bilde på bilde av seg selv omringet av dop!
Hele henne har blitt usmakelig, ikke bare fordi hun røyker tjall og tydelig syns dette er kult, men hele opptredenen hennes har gått fra å være smakfull og sexy, til trashy og helt uten mål og mening!
Forøvrig så tror jeg ikke hun bryr seg så mye om hva en stakkars bondeknøl av et nobody fra Vennesla måtte tenke om henne. Men før eller siden så vil resten av verden også miste respekten hennes, og da er det plutselig hun som er et Nobody! Håper virkelig hun snur om på livet sitt før det skjer, for i bunn av alt dopet så er hun faktisk ei nydelig jente med både talent og integritet!
Duncan døde mandag morgen bare 54 år gammel. Han var på Cedars-Sinai sykehus i Los Angeles hvor han ble behandlet for hjerteinfarkt da han døde.
Duncan er blant annet kjent for sin Oscar nominerte rolle i filmen ”the green mile” hvor han spilte den dødsdømte John Coffey. Han er også kjent fra flere andre store filmer som “Armageddon,” ”Planet of the Apes” og “Kung Fu Panda,”
Duncan vokste opp i Chicago, Illinois hvor han bodde sammen med sin mor og sin søster. Gjennom oppveksten klarte han å styre unna både alkohol og narkotika, han var skoleflink og fokuset lå derfor på skolen. Han hadde også et ønske om å spille fotball, moren var derimot redd for at Duncan skulle skade seg og han fikk derfor ikke lov til å spille. Det var da han fikk åpnet øynene for skuespill og begynte å drømme om å bli en kjent skuespiller. Det var rollen i Armegeddon som førte han til gjennombruddsrollen i Den grønne mil.

- I tilegg til godt skuespill så er kjennemerket til Duncan hans dype stemme og en kraftig kroppsbygging som strekker seg hele 1,96 m over bakken. En stor hulk som derfor er vanskelig å ikke legge merke til!
Det er med tungt hjerte å høre at denne fantastiske skuespilleren er død, ikke bare er han dyktig, men han virket som en jordnær og flott person, Hollywood trenger flere slike mennesker!
En ting er sikkert – ”The green mile” skal sees igjen snart for å hedre minne til Michael og hans fantastiske skuespiller prestasjon. Dette var den første filmen jeg så med Duncan og både filmen og han falt i smak med en gang! Filmen er i utgangspunktet trist, men det å vite at vi faktisk aldri vil kunne se Duncan på skjermen igjen kommer til å gjøre filmen ti ganger tristere!
Må du Hvile i fred Michael C. Duncan!
Kilder: IMDB.com, entertainment.time.com
Kropp, sex og utseende – dette er en debatt vi ikke kommer utenom i dagens samfunn, og debatten blomstrer som aldri før. Kvinner som velger å spille på sex og kropp er i hard motvind om dagen og de kritiseres kraftig for sin dårlige dømmekraft og deres plass som rollemodeller. Hvordan i all verden kan vi la disse kvinnene være rollemodeller til våres barn?
Dette overdrevne fokuset på kropp og utseende er ikke sunt, det vokser seg større og problemer med eget selvbildet starter tidligere. Men er det ene og alene disse selvsikre, sexye kvinnenes feil? Skal vi legge all skyld over på Tone Damli, Hanne Sørvaag og andre kjendis kvinner som velger og kaster klærne? Eller skal vi begynne å se på helheten? For det som er kynisk er de som bevisst retter reklame mot unge barn. De som er de verste og største synderne er jo de som sitter bak i kulissene og styrer showet, mens enkelt individer sitter og tar støyten fra sjalue, bitre og overfiendtlige kvinnfolk.
Jeg skal ærlig innrømme at Tone Damli ikke har vært min favoritt i årenes løp. Hvorfor? Fordi jeg har vært hinsides sjalu på henne, det går ikke an å stikke under en stol at hun er gjennomført deilig, hvem ønsker vel ikke selv å være det, i tilegg til å ha den utstrålingen, den sjarmen og den selvsikkerheten? Den dag i dag kan jeg kjenne at det stikker litt når jeg ser både Tone og andre vellykkede og flotte damer, men så har jeg også lært at det er hos meg feilen ligger, og med det så lar jeg vær å styre livet mitt etter et unødvendig hat og sinne mot en fremmed person som jeg aldri en gang har møtt, bare fordi jeg selv er usikker.
Jeg rettet kritikk mot Tone for hennes første nye video hvor hun var relativ lett kledd, og jeg står for den kritikken ennå, det handler ikke om sjalusi, men enkelt og greit at jeg ikke likte den, jeg syns den ble for dum og meningsløs. Den nye videoen syns jeg derimot er mye bedre, den har en handling og den har en rød tråd, i tilegg så er det er mer naturlig at hun løper rundt halvnaken på et idyllisk sted hvor man tydelig kan se at det er varmt, fremfor i et mørkt rom hvor absolutt ingenting skjer.
Axel Hennig stiller et interessant spørsmål som også jeg stiller meg selv ofte i kvinnediskriminerings debatter og lett kledde debatter – Hvorfor faen reager ingen på at Eric Saade står halvnaken sammen med Tone og flekser musklene sine? Hvorfor er det alltid diskriminerende når jenter gjør det, mens nakne menn er helt ok?
Hvorfor skal ikke kvinner få være sexy, vulgære og attraktive og hvorfor syns vi kvinner at det er så diskriminerende og fælt? Det vi gjør ved å hele tiden kritisere samtidig som vi skriker og hyler om sexisme og kvinnediskriminering, er å sette oss selv i et dårlig lys, i en offerrolle som bare bekrefter at vi er svake og ute av stand til å gjøre som vi selv vil. Mens det igjen er helt ok hvis mennene gjør akkurat det samme, uten at det skal bli noe bråk ut av det.
Heidi helene Sveen sier i en kronikk i aftonposten at disse kjendisene har gjort seg til en del av denne industrien som kynisk spiller på kropp og sex for å tilfredsstille mannens blikk.
Men trenger det å være ensbetydende med at vi higer etter menns oppmerksomhet og kåte blikk, når vi ønsker å vise oss frem? Selvsagt ønsker de aller fleste av oss å være attraktive for det motsatte kjønn, men er det mulig at det kan ligge andre ting bak disse valgene?
Sveen nevner også en episode fra Top modell hvor 18 år gamle Eirin falt i gråt etter å ha blitt kalt FHM-lubben av Christer Falck for åpen fjernsynsskjerm. Det førte til at Eirin slanket seg ti kilo
Det å kalle en 18 år gammel jente for chubby er på ingen måte riktig, og forhåpentligvis lite gjennomtenkt fra Falck sin side. Likevel så hadde jeg selv tatt det som et stort kompliment å bli kalt FHM lubben, for FHM damene har flotte kropper, som inneholder former, i motsetting til mange av de utsultete kroppene vi ser i modellbransjen.
Jag kan nevne denne bransjen til jeg blir både gul og blå, men ingen vil virkelig gå noe nærmere inn på den, det er alltid sexy og selvsikre kvinner i musikkvideoer vi skal angripe. Men de som nærmest tvinges til å sulte seg i hjel for å kunne sikre seg en jobb i bransjen, de er det ikke så nøye med? Jeg syns hele mote og modell bransjen er kvalmende og det er der det virkelige presset ligger. Her kommer vi tilbake til de som sitter i kulissene og trekker i trådene, da kan vi begynne å snakke om mennesker som er kyniske og som virkelig ikke bryr seg om annet enn penger.
Tone og co tvinger i det minste ikke jenter til å sulte i hjel. Hvis vi snur litt på det og ser det fra en annen side så viser disse poppdronningene at det er lov til å like seg selv, ikke minst å være sikker på seg selv. De er selvsikkerhet innpakket i et trent og sunt ytre – hvis vi da heller rettet fokuset mot det, fremfor dette idiotiske fokuset på hvor dårlige forbilder de er, så ville kanskje flere åpnet øynene og klart å se sin egen skjønnhet, sin egen verdi og at det faktisk er lov til å ha tro på seg selv.
FHM «chubby» VS. Catwalk «skinny»
Selv har jeg vokst opp under dette kroppspresset, og ja selvsagt har jeg higet etter å se ut som Britney Spears, Christina Aguilera og Jessica Simpsons – men de verste synderne var de menneskene jeg daglig omringet meg med, venner, bekjente og generelt jevnaldrene som alle hadde en holdning om at man ikke kunne være fornøyd med seg selv for da var man en selv- digger.
Denne janteloven som alle snakker så mye om, det ligger faktisk noe i det, selv om man ikke må overfokusere på den også – det må gå an å rette kritikk mot noen, uten å få slengt janteloven i fleisen – men likevel så er ikke janteloven en lov man burde leve etter, hvis vi hadde blitt flinkere til å kutte den ut, så tror jeg også at flere unge som gamle hadde hatt et bedre syn på både seg selv og andre.
Jeg er enig i at poppbransjen har blitt en stor sex bransje, og det å se på the voice er nesten som å se på myk porno, men slik har det vel egentlig vært i ganske lang tid nå, og jeg tror ikke vi kommer unna det! De som er i bransjen liker det de holder på med, vi som ser på liker det vi ser, så det gjør oss til like store syndere, for hadde det ikke vært ettertraktet så ville heller ingen spilt på sex. Med andre ord: Hadde det ikke vært marked for det, så ville det heller ikke vært et ”problem”.
Det er ikke de som spiller på sex som er de eneste og største synderne, de er enkelt inndivider som har tatt et valg i livet sitt. Det er alle oss ”søppelhoder” på sidelinjen som er de virkelige synderne hvis man først skal rette en pekefinger!
Kilder: aftenposten.no og vg.no
Paradise hotell deltaker Iselin Michelsen gikk for en stund siden ut og sa at hun holdt på med en musikkvideo, vi har tidligere fått sett klipp fra denne videoen, men nå er altså hele filmen ferdig og lagt ut for allmennheten.
Jeg kan ikke fatte og begripe at noen ønsker å stille seg selv i et slikt lys. Det er sikkert artig å spille på kropp, utseende og ”dum og deilig” stemplet for en liten periode når man er ung og dum, men det er nok litt lurt å tenke litt langsiktig også, man kan faktisk få konsekvenser senere i livet når du plutselig blir voksen og ikke lenger kan spille på kroppen og ”døde” hjerneceller.
Alexandra Øien er et klassiske eksemple på denne ”dum og deilig leken”- Ja, i dag er hun suksessrik og et kjent fjes, men hun har også måtte kjempet for å bli tatt seriøst igjen, etter å ha fremstilt seg som et hjernedødt nek. Ikke minst så vil jeg tro at det fortsatt er mange som husker henne som Puppe Alexandra med null hjerne celler som driter seg ut på b.la man show.
Det inntrykket jeg sitter igjen med er at hun på mange områder har slitt på bakgrunn av hennes tidligere «karriere» som «dum» og at dette også er noe hun angrer på at hun har gjort, ikke minst så har jeg fått inntrykk av at dette er noe hun ikke anbefaler at andre unge jenter skal utsette seg for.
Personlig så syns jeg det er lite sjarmerende og i grunn veldig idiotisk og stille seg selv i et slikt lys, man kan kanskje si at det i bunn og grunn er smart, for i dagens samfunn så tjener du deg søkkrik på å leke dum, men hva sier vel ikke det om oss som samfunn da? Og ikke minst, det burde finnes i hvert fall en liten grense for hva man skal gjøre for penger! Er pengene virkelig verdt din egen selvrespekt?
Hvis jeg lager en sang, legger om stemmen min til smurfine og vrikker løs kan jeg også få plate kontrakt da?
Dette er selvfølgelig min personlige mening og folk må få lov til å gjøre som de vil, for all del, men jeg hadde aldri vært stolt av meg selv, eller følt at jeg hadde utrettet noe stort ved å stå og mime til en metallisk stemme. Og jeg hadde aldri under noen omstendigheter turt å kalle meg selv for en poppartist. Det er jo et hån mot de som faktisk har opparbeidet seg en karriere på bakgrunn av et reelt talent som de har fått muligheten til å utvikle med hardt arbeid!
En ting å melde seg på Paradise Hotel, det er i mange tilfeller ødeleggende nok for en fremtidig karriere, men at man i tilegg vil ta denne ”dum og deilig” leken til nye høyder, må jo være et karriere selvmord (?) – Jeg vil jo for øvrig kalle det sosialt selvmord også, det hadde i hvert fall vært det for noen år tilbake, men i dag så liker vi jo originale mennesker som driter seg ut, så i dag er det egentlig et sosialt løft hos veldig mange – Er det bare meg som er alt for gammeldags kanskje?
Det var litt for lite, litt for seint, litt for drita, litt for stein, nå fins det ikke lenger meg og deg. Halve meg er borte.
Øyvind «Vinni» Sauvik er aktuell med låten halve meg. Dette er en låt som har blitt skrevet på bakgrunn av et tungt samlivsbrudd. En naken, ærlig og åpen Vinni synger om feil valg som førte til dette samlivsbruddet.
I teksten kommer det tydelig frem at han har forsømt kona og levd et liv hvor rusen har tatt overhånd. Dette har forståelig nok gått utover familien og endte dessverre med brudd.
Teksten til denne sangen er bare helt fantastisk og jeg får frysninger når jeg hører på den. På mange måter kan man relatere seg til smerten og savnet han beskriver, selv om man nødvendigvis ikke relaterer seg til årsakene til bruddet. Jeg syns det er modig av Vinni å dele en slik sårbar og naken låt med omverdenen.
Alle gjør feil, men slettes ikke alle har mot til å innrømme det – Sterkt!
Han har selvfølgelig fått delte reaksjoner, den ene siden hyller Vinni for sin åpenhet, mens den andre delen hetser han for sin levemåte og mener han er egoistisk og fortjener den situasjonen han sitter i idag.
Uten at jeg kan utale meg på mer grunnlag enn hva som kommer frem i media, så har han nok i aller høyeste grad vært egoistisk, han har nok også forsømt familien sin til fordel for rusen. Det betyr ikke derfor at han er et forferdelig menneske, men et offer for midler som tar kontroll over livet ditt på en måte du ikke en gang kan forestille deg før du faktisk sitter oppe i det selv.
Det er ikke Vinni som nødvendigvis er egoistisk, men rusen som gjør han egoistisk.
Det er ikke lenger han som styrer skuta, men rusen. At familien har litt opp i dette er helt klart og handlingene hans skal heller ikke forsvares i den forstand at de skal bli oversett, likevel så må det forstås at det å leve i ei rus boble ikke er en enkel sak. Ut ifra låten og reaksjonen til bruddet så får jeg ikke akkurat inntrykk av at Vinni bevisst ønsker å gjøre noen vondt. Livet har dessverre bare blitt sånn og han må med det også bøte hardt.
Ellers så har denne dama hele tiden visst hvem hun giftet seg med så selv om det kan virke som at det «største offeret» blir glemt i denne saken, så gjør hun for så vidt ikke det! Det er synd på alle parter og alle lider i en slik situasjon.
Jeg beundrer Vinni for denne låta og jeg syns teksten er fantastisk nydelig…Utrolig trist at det gikk som det gikk, men jeg håper at dette kanskje var det som måtte til for at han får livet på rett kjør.
Er det noe mennesker er flinke til så er det å forhåndsdømme andre mennesker. En gruppe med mennesker som ofte blir dømt før de får sjansen til å gi av seg selv er kjendiser. Alle har en mening om dem og vi som sitter hjemme i stua og ser på sladre nyheter, gjør oss da opp en mening på bakgrunn av inntrykkene som dukker opp i media. Dette er jo selvfølgelig ganske logisk og noe man må regne med som en profilert person. Likevel så sier det jo faktisk mye om deg selv som person hvis du hele tiden er ute å dømmer andre mennesker på bakgrunn av veldig lite.
Selv har jeg vært flink til å forhåndsdømme andre mennesker. Jeg har trukket en konklusjon altfor fort og bestemt meg for at den og den er sånn eller sånn, mens når jeg senere får et større bilde av personen det er snakk om så forandrer jeg helt mening.
Jeg tror at forhåndsdømming ofte bunner ut i egen usikkerhet. Er du usikker på deg selv, så er det også lett å dømme andre og prøve å finne feil hos andre. Jeg har lært med tiden at den største grunnen at hvertfall jeg var kjapt ute å gjøre meg opp en mening om andre var at jeg er usikker på meg selv og jeg har lært at jeg må gi folk en sjanse før jeg kan sette dem i bås.
Selvfølgelig kan jeg fortsatt ta meg i å gjøre meg opp en mening om en person uten å egentlig vite noe om denne personen, men jeg pleier ofte å hente meg fort inn og tenke at jeg må gi personen en sjanse.
Ellers så dømmer jeg også ut i fra inntrykket jeg får ut i fra måten personen oppfører seg, men jeg er likevel veldig påpasselig med å sette personen i bås og ”hate” personen på grunn av bagateller. Vi er alle forskjellige og noen mennesker går bare ikke sammen enkelt og greit, men man trenger ikke nødvendigvis å bruke tid å energi på å misslike og snakke negativt om denne personen.
En person jeg tidligere satt i en bås og dømte så fort hun åpnet kjeften var Linni Meister. For noen år siden mislikte jeg henne og så på henne som et dumt nek. Altså, jeg satt ikke hjemme med voodoo dukka og prøvde å gjøre livet hennes miserabelt, men når hun dukket opp på skjermen i stua så var jeg kjapp på avtrekkeren for å si det sånn.
Linni hadde en periode hvor hun ikke var så mye i søkelyset, men nå er hun tilbake igjen, blant annet på tv 2 bliss i serien hennes – LINNI.
Jeg må bare si at jeg nok en gang har fått bekreftet at forhåndsdømming ikke lønner seg og som oftest ender opp med helt feile konklusjoner. For makan til flott dame skal du lete lenger etter. Hun virker bare tvers gjennom god.
Jeg ser på henne nå og ser en ambisiøs og sterk kvinne som virkelig har oppnådd noe i livet. Hun har stått på og ikke latt seg knekke. Dette krever både styrke og intelligens. Hun er lang i fra et dumt nek som jeg tidligere bestemte meg for at hun var. Som alle andre ung jenter så har også hun vært ung og dum og mange av valgene hennes har kanskje ikke alltid vært like bra. Men man ser tydelig gjennom serien hennes at hun har vokst.
En annen ting i forhold til nettopp Linni og mange andre jenter med hennes type utseende (Blond babe) er at dem ofte blir undervurdert på grunn av sitt ytre. Husker Pamela Andersen en gang sa i et intervju at hun ofte ble undervurdert og hun likte det litt, for da var det ekstra gøy å overakse folk med å vise at hun faktisk hadde noe mellom ørene og ikke bare var en blond bimbo med store pupper.
Det som også er litt tankevekkende med nettopp dette er at uansett hvordan du ser ut så blir du satt i bås og stemplet av andre mennesker. Enten er du stygg og smart, eller så er du dum og deilig, det går liksom aldri an å være begge deler.
For min del så var det også utseende og pipestemmen som var den største grunnen til at jeg forhåndsdømte Linni, selvfølgelig så var det jo også på bakgrunn av hennes oppførsel, likevel så hadde jeg ikke nok grunnlag for å sette henne i en den båsen jeg satt henne i.
Det jeg vil frem til er at det ofte er lett å forhåndsdømme mennesker, men man kan egentlig ikke si så mye uten egentlig å virkelig ha sett helheten av en person. Man kan danne seg et lite inntrykk og si at man føler sånn og sånn, men å gå hardt ut og si at personen ER sånn og sånn blir fort veldig feil og kan ende opp med et par aha opplevelser
At det er lett å dømme kjendiser ut i fra hva man ser i media er en ting, men kan du forhåndsdømme kjendiser, så forhåndsdømmer du mest sannsynlig andre rundt deg også. Du kan faktisk gå glipp av mange stjerneskudd hvis du i dagliglivet også er kjapt ute med å dømme mennesker. Samtidig er det verken en god egenskap eller godt å hele tiden gå rundt å sette merkelapper og finne feil med andre mennesker uten å i det hele tatt gi dem en sjanse.
Forfatter Karl Ove Knausgaard er av ELLE kåret til landets deiligste mann.
Motebladet har kåret Norges 33 mest sexy menn. Blant kandidatene finnes både gamle helter og ferske spirer, men ingen kunne hamle opp med forfatter Karl Ove Knausgaard.
Bak seg på listen har han blant andre filmregissør Thomas Cappelen Malling og alpinist Aksel Lund Svindal.
Hele saken, samt allt de utkårede kan du lese om her!
Siden jeg ikke vet hvem halv parten av disse her er, og det faktum at disse absolutt ikke får meg til å sugle så tenkte jeg at jeg vile lage min egen topp ti liste over flotte menn vi har her i Norge!
Bård og Vegard Ylvisåker – komiker/musiker:

Skjønne er de hverfall, noen ganger sexy! Jeg bare digger disse gutta, og har blitt sjarmert i senk av humoren og deres sjarmerende væremåte! Det var faktisk så ille at jeg var litt besatt av Bård en liten periode, i en alder av 20 år!
Erik Thorstvedt – Gammel fotball spiller:

Til tross for at han kunne vært min bestefar, så er han en meget kjekk bestefar!
Fikk sansen for han første gang jeg så han på tv, liker hans bedagelige væremåte, selvsikkerhet og godhet! Han har glimt i øye!!
Kristian Ødegaard – Komiker:

Jeg liker menn som kan danse, og han her tok meg bare med storm!
Skulle gjerne danset litt med Mr. Ødegaard.
Trond Espen Seim – Skuespiller:

Her var jeg faktisk enig med VG. Seim er en kjeggas, enkelt å greit! Liker at han er litt mystisk, og den sære væremåten. Om det er seim eller Veum jeg hat falt for vet jeg ikke, en av dem er det hverfall!
Sturla Berg Johansen – komiker/skuspiller:

Har likt han siden bot og bedring! Sturla er en stor sjarmør!
Vinni Vagabond, Paperboys – Musiker

Jeg har alltid vært svak for rappere. De er jo tidenes bad boys, og stilen er sexy.
Vinnie er intet unntak!
Kristian Valen:

Godeste Valen ja, Norges Morroklump nr 1. Selvom han til tider ser ut som en guttevalp så
har han sine mandige øyeblikk også. Han er jo et sjarmtroll, så velger å gi han
en plass på lista mi jeg!
Stig Henrik Hoff <<Hoffern>> – skuespiller

Har egentlig ikke likt denne mannen, syns han rett og slett var kjasselig. Men så dukket
han opp i fire stjernes reise, og jeg ble solgt. Det viste seg jo at han var:
kul, sjarmerende, morsom og sexy. Tommel opp for Hoffern!
Dagfinn Lyngbø – Komiker:

Jeg har sansen for morsomme menn, og denne mannen er
intet unntak, morsomt er sexy!
Thomas Gjertsen – Komiker:

Han har glimt i øyet, mer er det ikke å si om den saken!
Når du har et mannebein så er det ikke til å unngå kanaler som Discovery, programer som deadliest catsh, myth busters, fifth gear, fotball o.l Den siste tiden så har mitt mannebein fulgt iherdig med på deadliest catsh noe som har medført til at også jeg har tittet opp fra dataskjermen og fulgt litt med. Det kan ikke sammenlignes med frustrerte fruer og One tree hill, men det er faktisk ikke så galt og se på.
Igår derimot var det en ganske trist episode da kapteinen på det ene skipet døde. Episoden handlet om denne mannen og hans liv, og det var en rørende og fin historie! Mannen jeg snakker om heter Phil Harris
Det lille jeg fikk med meg og det jeg fikk med meg av han igår var bare så gripende. Dette var virkelig en resurssterk mann, med et humør som ikke kan beskrives! Dette er en mann som virkelig har levd ut sine drømmer, og levd slik han ville.

Han hadde to sønner som også etterhvert delte hans interesse for fiske, så han fikk gleden av å være med sønnene sine hele den tiden han var til sjøs. Da man er borte ni måneder av året, så vil nok det være en stor glede for både far og sønner! Det var fantastisk og se hvordan de jobbet sammen, og hvordan han var med dem! Og det var virkelig ikke noe forskjellsbehandlng ute å gikk på dette skipet! Sønn eller ikke sønn: Phil Harris var kapteinen og alle fikk jammen med adlyde hans ordre!
Var det noe han kunne så var det å spre glede rundt seg, en morro mann med andre ord. Han virket også som en kjærlig og omsorgsfull far, venn og ektemann. Som også famile og venner sa om han: «Phil var en lojal og god venn»
Det jeg reagerte mest på var når han lå på sykehuset etter hjerneslaget, og nesten ikke kunne prate eller bevege på seg. Da lå han nemlig og snakket om at han ville på jobb så fort som mulig. Ved et tidligere tilfelle gikk han også lenge med dårlig helse, hostet opp blod, men det tok han likevel en stund før han valgte og gå til legen!
Den arbeidsmoralen som han hadde er det ikke mange spm har. Og jeg må si at dette virkelig var beundriingsverdig! Det motet og den arbeidslysten han viste var bare helt ubeskrivelig! Måten han også fikk jobben på var jo helt fantastisk!
Han kom ned på havnen som en ung og forventningsfull gutt og lurte på hvordan man kunne få jobb som fisker. Mannskapet lo av han, og tenkte at de kunne trenge en dum unge på båten til å gjøre drittarbeid! Han måtte mase lenge før han til slutt fikk lov til å være med. Grunnen til at han endelig fikk lov til å komme med disse erfarene fiskemennene var at han tilbydde seg og jobbe gratis. Han gikk altså et år og jobbet HARDT uten å få en eneste kr! Og ikke en eneste klage kom ut av hans munn! Det er jo helt fantastisk!
Jeg må si at til å ha fått med meg så lite av han, så er det likevel en mann jeg virkelig beundrer! Han klarte og gjøre kjempe stort intrykk på så liten tid hos meg! Og det sier litt om denne mannen! R.I.P

EN FAMILIEHYLLEST
Phil var fremfor alt en fighter, spesielt i de siste årene av sitt liv da han ble tvunget til å
konfrontere alvorlige helseproblemer. Familien hans uttalte:
Selv store helseproblemer kunne ikke holde Phil borte lenge. Han tilbrakte
sommeren 2008 med å samle styrke og å drive kampanjer for sitt
«Captain’s Reserve Gourmet» kaffeselskap. Selv om Phil ble ansett som
frisk nok til å reise på land, ville ikke legen tillate ham å vende tilbake til påkjenningene på
Beringhavet den neste kongekrabbesesongen, i 2008. Skuffet, men likevel
samarbeidsvillig, fulgte Phil sin leges ordre.
Kilde: Yourdiscovery.com
Mer om Phil Harris kan dere lese her
Hadde en utrolig hyggelig, morsom og interessang kunde innom butikken her om dagen! Dette var en amerikansk dame! Hun var ærlig og absolutt ikke flau! Uansett, hun begynte å snakke om noe som var av interesse!
Hun dro opp dette her med kjendiser og hva slags forbilder de er ol. Og det fikk meg til å tenke litt!
Her er min mening om en liten brøkdel av det:
Ta Paris Hilton f.eks: hun er et dårlig forbilde for alle unge jenter der ute! Hun fremstår som dum, deilig og bortskjemt. Hun får alt hun peker på, og hennes suksess kommer fra at hun er hotelavring og at en litt pikant hjemmevideo kom ut og så dagens lys. Hun har ingen form for moral eller manerer og gjør akkurat det som passer henne! Unge jenter ser dette, ser opp til henne og tenker at: "slik vil jeg også bli!" Tenk å ha en haug med mini hilton`s løpende rundt i hele verden, som alle tror de eier jorda de står på og forventer at alle skal slippe det de har i hendene for å gjøre det disse "hardt arbeidene" jentene ikke gidder og ta seg tid til å gjøre! Man ser jo at utviklingen blandt unge mennesker generelt er skremmende, vi er vokst opp med å stort sett få alt servert på sølvfat! Gå et par generasjoner tilbake, og de visste vel såvidt hva det og slappe av betydde!

Mener ikke at vi skal jobbe ræva av oss og ikke gjøre noe annet enn å jobbe, men man kan heller ikke sitte og forvente å få alt i fanget! Forbilder som Paris Hilton og andre divaer er med på og styrke dette forvrengte bilde vi har av verden! De har fått det lettvindt pga familie som er velykket, og de har ikke lært hva det virkelige livet innebærer! Mener at selv om man er velykket burde man lære seg verdier og det å kunne arbeide for å oppnå noe! Selv ville jeg jo ha kunnet sitte å tenke tilbake på alt det jeg har måttet gjøre for å oppnå min suksess for så å være stolt av det!
Den enkle løsningen frister jo selfølgelig, det er lettvint og greit og du slipper og stresse! Men til syvende og sist vil man jo ikke akkurat sitte igjenn med en god følelse av å bare få alt man peker på, og å ikke vite hva ordet arbeid i det hele tatt betyr? Skal ikke legge skjul på at jeg kunne tenke meg å vinne i lotto og få all verdens penger jeg trenger, her og nå! Jeg føler også musunnelse overenfor både Paris Hilton og andre velykkede personer som bare har fått alt i fanget, men på den andre siden, så ville jeg aldri i verden ha byttet ut mitt liv med noen av dem. Mine erfaringer og min kunnskap kan få meg langt i denne verden vis jeg bare bruker det riktig! Å ha vokst opp uten å måtte tenke på å gjøre noe som helst, bare få alt servert på søvfat er absolutt ikke noe jeg kunne tenke meg! Det fører ikke med noe som helst erfaringer og det er INGEN god egenskap og være bortskjemt!
Må også understreke at jeg vet absouitt ikke åssen Paris Hilton sitt liv har vært, det har sikkert vært tøft og vanskelig. Men slik hun fremstiller seg og blir fremstilt så virker det ikke slik, hun virker som en bortskjemt drittunge som er arbeidsky til de grader!

En annen ting i forbidelse med kjendisverden er: Miley Cyrus! Hun har godt fra å være en søt og uskyldig disney stjerne, til enda et sex objekt! Det nye albumet hennes, og hennes nye image er prikk liket Britney Spears når hun begynte å gå fra uskyldig tennåringsjente til en meget voksen kvinne kan man vel si. Du ser jo nå hvor ødelagt Britney har blitt! Lindesy Lohan er jo også et eksempel på nettopp dette. Fra uskyldig barnekjendis, til kriminell rusmisbruker. Trist og se hvilken effekt dette livet har på personer!
Men Miley Cyrus var jo fast bestemt på å ikke bli slik, faren Billi Ray Cyrus var jo også ganske streng på nettopp dette, han ville at datteren skulle leve et mest normalt liv som mulig, med regler og andre ting som er normalt for tennåringsjenter. For virkelig håpe at Miley ikke kommer til å lide samme skjebne som alle de andre!

Det er også de kjendissene som har jobbet hadrdt for å komme der de er i dag, noe jeg syns det står respekt av. Og jeg syns det er bra at de har klart å komme der de er til tross for all motgang! Men Som sagt Paris Hilton er en av dem som bare har fått det pga en vellykket far, det samme tror jeg gjelder veldig mye for Miley Cyrus. Hun er en kjempe nydelig jente, men ikke den mest talentfulle jeg har sett og tror ikke hun hadde kommet så lett i rampelyset vist ikke det hadde vært for faren, derfor bruker jeg disse to i eksemplene over. Det er nok fler av kjendissene som har kommet seg frem pga slike ting. Mens du har de som jobber seg oppover, og har brukt mange år på å kansje likevel ikke kommet halvparten så langt som Hilton og Cyrus fordi de ikke har de samme "godene"
Da får man et bilde av verden som ikke ligner grisen. vi "normale" folk, særlig unge jenter for et forvrengt syn på livet og hvordan man kan oppnå suksess og hvordan man burde opptrå etter at man har fått suksess! Og være velstående og suksessfull betyr ikke det samme som å være kongelig, mer verdt enn andre osv. Alle er på lik linje, og man burde kunne oppføre seg som en normal person og ikke en bortskjemt, ovenpå diva fordiom man har fått suksess.
Vil understreke at jeg ikke tar alle kjente personer under en kam, og jeg snakker bare utifra slik jeg oppfatter akkurat disse personene!









