Antall episoder med vold og trusler mot nav ansatte har eksplodert de siste to årene. Hvorfor, har ikke nav helt klart å finne ut av. Etter min mening så trenger man ikke å være Einstein for å forstå hvor problemet ligger – hos dem selv.
For all del, ingen fortjener å få en Gunner opp til hode, ei heller trusler om å bli drept hvorpå drapsmannen skal drikke blodet deres, men helt ærlig så forstår jeg godt hvorfor folk går så drastisk til verks for maken til hjerteløse og inkompetente mennesker skal du lete lenge etter. Det som er fascinerende er at de har klart å samle så mange ubrukelige mennesker ikke bare på et nav kontor, men samtlige nav kontor i hele landet.
Du får oppleve mye rart når du jobber i en slik etat, helt klart. Det kommer daglig inn desperate kverulanter, kriminelle, psykopater og annet pakk for å få det de har krav på, og noen er kortere i lunta enn andre. At de da blir lei av dette ”søppelet” som daglig renner ned dørene deres med tomme og bunnløse påstander har jeg full forståelse for, selv hadde jeg gått på veggene. Men når du først sitter i en slik stilling så skal du behandle alle med respekt uavhengig av hva du måtte føle og mene, særlig når du er i møte med mennesker som sliter.
At disse truslene plutselig skyter til værs har jeg to teorier om:
1. Innvandrere renner ned døra, mennesker med en helt annen kultur og holdninger på hvordan man skal løse problemer. Trusler og vold er for mange den eneste løsningen, det eneste de kjenner til, og når våre nye landsmenn strømmer inn over landegrensene som om det var åpent hus og de ikke får jobb, norskkunnskaper eller andre former for oppfølging og integrering så blir nav deres siste utvei, når de da møter på en vegg av hønsehjerner så er det klart at de tyr til det de kan best, nemlig trusler etterfulgt av vold!
2. Det er selvsagt ikke bare våres nye landsmenn som utøver vold, etnisk norske er også tilbøyelige for voldsbruk, noen mer enn andre. Du har de som er opplagte voldsmenn, kriminelle som det koker over for. Men du har også desperate alenemødre, desperate ungkarer, familiefedre og uttallige andre, tilsynelatende normale mennesker som av en eller annen grunn har havnet i uføre. Til å begynne med så har dette vært vanlige og oppegående mennesker med et kontrollerbart temperament, men de er tross alt bare mennesker og selv om lunta deres er lengre enn lunta til psykotiske narkomane, så tar også denne lunta en gang slutt og plutselig så smeller det! Når de trolig har kjempet og kriget mot nav de siste årene, mot systemet og mot ufordragelige nav ansatte så sier det til slutt stopp. Voilà, en ny, ustabil potensiell drapsmann er født!
Foto: nrk.no
Ja, dette kommer selvsagt fra en ”naver”, og da er det lett for meg å se på alt det negative med nav. Men helt ærlig, før jeg selv havnet i klørne til nav så trodde jeg selv at folk overdrev klagingen. Blir folk aldri fornøyde liksom, de burde jo ta til takke med det de får, burde de ikke? Vel, ikke før jeg selv begynte å renne ned dørene deres så forsto jeg eksakt hva folk pratet om, og nå sitter jeg på den andre siden og hører på uvitende og tullete argumenter om hvor utakknemmelig jeg er, hvordan jeg heller må skaffe meg en jobb hvis det er så fælt og hvordan tusenvis av andre nav klienter stort sett anses som en gjeng med bortskjemte sutrekopper som klager over å ikke få lommepengene sine.
Hadde jeg visst det jeg vet i dag så hadde jeg ALDRI sagt et eneste negativt ord om de som klager på nav. Herregud, friske mennesker som plutselig må inn på nav i bare noen måneder blir jo psykisk ødelagte etter å ha vært på NAV. Det sier jo sitt. Tror du virkelig at en så stor andel av Norges befolkning har feil? Og tror du virkelig at du sammen med alle dere andre som klager på ”snylterne” virkelig vet hva dere prater om? Dere antar og synser til dere blir gule og grønne, men uten selv å virkelig ha opplevd feilbehandlinger, frekke og nedlatende nav ansatte, feilinformasjon og uker og måneder hvor utbetalinger ikke kommer inn på konto eller stadig viser seg å være feil, så tror jeg i grunn bare du skal holde kjeft!
Systemet i seg selv er lagt opp til at kriminelle skal fortsette å være kriminelle, de går i en evig ond sirkler hvor Nav står på topp og styrer dem tilbake i rennesteinen. Hvordan dette skal spare samfunnet for penger er for meg helt ubegripelig.
Dette høres helt absurd ut, propaganda fra ende til annen, men jeg snakker ikke kun for meg selv, jeg snakker for hundrevis av andre som er enda verre stilt enn meg, både når det kommer til livet generelt og NAV. Hvis andre også klarer å se litt lenger enn seg selv og sitt rosenrøde liv så ville de kanskje forstått at velferdsstaten ikke er så perfekt som de tror!
Jeg vet at vi i bunn og grunn ikke burde eller skal forvente å få penger inn på konto så fremt man ikke selv jobber for det, men nå er vi så heldige å bo i et samfunn hvor dette faktisk er mulig, burde man ikke da få et utbytte av det også? Burde man ikke da ha et fungerende system som gjør at færre trenger å benytte seg av denne løsningen, slik at de heller selv kan være med å bidra til denne felleskassa?
I dette samfunnet må vi gi og ta, noen begynner med å ta, men kan som regel begynne å gi etter å ha fått hjelp og oppfølging, men for at dette skal skje så innebærer det et velfungerende system med et godt støtteapparat, når ikke dette fungerer så vil andelen desperate, sinte, frustrerte og syke mennesker stige, og jo lenger de spiller russisk rulett jo større sjanse er det for at det bikker over og trusler blir deres siste desperate forsøk på å bli hørt og sett!
For øvrig så er mange av dagens nav klienter mennesker som har noen år med hardt arbeid bak seg, ergo de får tilbake det de SELV har bidratt med når de blir uføre og trenger hjelp, at da så mange skal sitte og syte og klage over at skattepengene deres går til slappe ”navere” er bare tull, for de får rett og slett utbytte av det de selv har lagt inn i kassa! Når de derimot IKKE får tilbake for det de har bidratt med, så er det klart at alle plugger tennes og at folk blir sinte og frustrerte.
Så ja, at nav ansatte blir truet på livet har jeg full forståelse for. Allerede desperate mennesker er noen tikkende bomber, når de da blir møtt slik man blir møtt hos NAV så er det bare et spørsmål om tid før det sier stopp, hvor man da i et desperat forsøk prøver å understreke overfor dem hvor ille det faktisk er!
Morten Besshø skriver i en bloggpost om generasjonen meg, han beskriver denne generasjonen som folk med et høyt selvbilde, at de er selvhevdende og har store forventninger til jobb og livet generelt og ser på ordrer og ledelse som noe som tilhører fortiden. Videre sikter han til en artikkel i DN hvor Vegard Skjervheim (28) forteller i et intervju om sin situasjon som NAV – klient på tredje året. Dette gjør Besshø kvalm, og han ønsker selvsagt ikke å sponse Skjervheim med leilighet og Iphone slik at han kan oppdatere facebook statusen sin.
- Selvsagt så er alle nav klienter kun ute etter å tigge etter andres hardt arbeidene penger, det finnes overhode ikke noe nedverdigende ved det!
Først og fremst så er jeg ikke helt enig i hvordan Morten fremstiller generasjonen meg – leste selv en artikkel for ei tid tilbake siden i et blad, hvor generasjon meg ble beskrevet som en selvsentrert generasjon som har et behov for å vise seg frem i form av å bli kjendis, eller gjennom ulike medier på nett etc. Det var ingenting som tydet på at generasjon meg er verken selvsikker og overlegen, tvert i mot.
Jeg vil påstå at jo mer oppmerksomhet vi har behov for, jo mer usikker er man! At janteloven er lagt på hylla og at man får inn med morsmelken at man er verdifull og kan bli hva man vil hvis man bare går inn for det, ser jeg absolutt ikke noe negativt i. Det å bygge opp selvbilde og selvtilliten til barnet er enormt viktig, spesielt i et samfunn hvor dette nesten er ikke eksisterende hos de aller fleste barn og unge i dag. Likevel så er det selvsagt klart at man må være realistiske, man må ikke gi barna et overdrevent godt syn på seg selv som gjør at de blir overlegne, videre så er det også viktig at man lærer dem arbeidsmoral og at ting må jobbes for.
Det jeg derimot syns er trist når jeg leser bloggposten til Besshø, er at han sammen med så mange andre er ute med øksa og hogger hode av Nav klienter før de i det hele tatt for sukket for seg – greit at kanskje noen av disse klientene bare lider av slapphet og et ønske om et liv uten arbeid, men de aller fleste har et reelt problem. Psykisk helse er en alvorlig sykdom i dagens samfunn og de som sliter kan vel ikke klandres for at de sliter? Hvorfor denne sykdommen har eksplodert slik den har de siste årene har nok mange årsaker, en kan være at vi kanskje hører og ser mer om det i dag fordi det er mer utbredt og mer sosialt akseptert, enn det, det var før i tiden. – likevel så er det en lang vei å gå før det er ordentlig aksept rundt det å være psykisk syk. – Andre årsaker er nok samfunnets utvikling, det er i dag et mye større press fra alle sider enn hva det kanskje var tidligere, vi er mer utsatte og sårbare i dagens samfunn. Arv og miljø er også en vesentlig faktor for folks mentale helse, uansett så er det en sykdom på lik linje med alle andre sykdommer.
Det er ikke slik at noen bare setter seg ned og sier at nei nå gidder jeg ikke mer, jeg vil bare være ”slapp” og psyk og leve på nav. For det første så er det ingen dans på roser å leve med et hode som ikke fungerer, ei heller er det en dans på roser å troppe opp på nav med hatten i handa å ”tigge” etter penger! Det finnes verken verdig eller særlig hyggelig. I tilegg så er de fleste nav ansatte noen drittsekker som trykker deg om mulig enda lenger ned enn det du i utgangspunktet var. Du kjenner på fordommene fra dem som i bunn og grunn i det minste burde late som at de har et snev av forståelse. I tilegg så er nav systemet helt på trynet og hadde jeg selv klart å komme meg ut i jobb, så ville jeg heller jobbet for små penger, fremfor å gå på nav!
For all del, det finnes selvsagt de som er slappe, eller de som heller går på nav enn å ta en jobb de ikke ønsker seg og jeg er enig i at folk må bli flinkere til å bite i det sure eple å ta seg en jobb inntil noe annet evt. dukker opp, arbeidsmoralen er nok dessverre ikke slik den en gang var, og det er viktig at man får endret disse holdningene. Likevel så er det også viktig å forstå at nav ikke er et fristed hvor slappe og giddaløse unge og voksne oppsøker fordi de ikke gidder å jobbe!
Nå har ikke jeg lest denne artikkelen som Morten viser til, og jeg vet derfor ikke mer enn hva han skriver om Vegard Skjervheim – så hva årsaken til hvorfor akkurat han er NAV-klient vet jeg derfor ingenting om. Er det slik at han faktisk har gått ut og sagt at han bare ikke gidder å jobbe så ok, da forstår jeg Morten Besshø sin missnøye mot akkurat denne karen. Om Skjervheim derimot ikke sier så mye om hvorfor han er arbeidsledig, eller om han sier at det er fordi han sliter, så syns jeg man burde sette seg ned og tenke litt før man dømmer, selv om han ikke har hjertet i handa og hjernen på glass, så kan det tenkes at han er oppriktig syk!
Nå skal ikke dette være et angrep på Morten, jeg bruker hans bloggpost som et eksempel på holdninger det er alt for mange av der ute når det kommer til Nav klienter, og hvor lite forståelse og uvitenhet det enda er når det gjelder psykisk sykdom. Jeg syns det er trist at så alt for mange tror at det å gå på Nav kun er en enkel løsning for folk som ”ikke gidder” å bidra med noe!
Kilder: mortenbessho.wordpress.com
Det er som kjent mye prat om nav, jobb og ikke minst unge arbeidstakere. Hvor viktig det er å jobbe, hvordan vi ikke skal snylte på staten, lure systemet og vandre rundt på måfå uten mål og mening. Jeg er også veldig enig i at det å snylte og lure til seg penger, ene og alene fordi man ikke gidder å jobb ikke er greit, men jeg har også veldig liten tro på at de aller fleste som går på nav faktisk kun går der fordi det er mye enklere enn å jobbe, kall meg naiv, men etter selv å ha opplevd nav systemet på nært hold, så kan jeg bare ikke tro alle disse eventyr fantasiene om hvor fantastisk det er!
Nå er det likevel ikke nav i seg selv jeg ønsker å skrive om, men det å være arbeidsløs, for det er jammen meg ikke en dans på roser skal jeg si dere, kunne jeg valgt, så hadde jeg vært ute i jobb for lenge siden!
Ja, jeg skal ærlig innrømme at jeg til tider før jeg ble arbeidsledig, lengtet etter et liv uten arbeid, et liv hvor jeg bare kunne sove og styre meg selv, uten økonomiske bekymringer, men hvem har vel ikke det? De aller fleste blir jo lei av å jobbe i blant, de aller fleste drømmer seg bort i rikdom og sydenliv hvor verden er perfekt og alt går på skinner, men så forstår også de aller fleste av oss at dette ikke er en del av realiteten!
Men, nå som jeg virkelig har fått kjenne på det å være arbeidsledig, gå på nav for å få penger til livets opphold og i det store og det hele føle meg som en ubrukelig dritt, så er det absolutt ikke noe å trakte etter. Når man i tilegg nesten daglig blir påminnet om hvor viktig det er å jobbe og får press fra alle kanter om hvordan man må bidra til samfunnet så gjør det ikke ting noe bedre.
De siste ukene så har jeg tenkt ekstra på dette med jobbing, jeg har sittet hjemme og grått fordi jeg føler meg både hjelpesløs og dum. Hvorfor klarer ikke jeg som alle andre å gå på jobb? Hvorfor klarer ikke jeg som alle andre å fullføre skole og få en utdannelse? Det som er en så selvsagt ting å gjøre, ikke minst viktig for å kunne få en trygg fremtid med fast arbeid. Ikke minst så gråter jeg over at jeg har så utrolig lyst til å jobbe, men per dags dato så klarer jeg det bare ikke. Det gjør vondt!
Noe som er enda mer skremmende er at jeg aldri har rukket å få en skikkelig arbeidserfaring bak meg før jeg ble ”uføre”, så sjansene mine for å få en jobb er lik 0,1 % - ja, litt negativ blir man når man vet hvilket press det er på arbeidsmarkede. Hvilken arbeidsgiver med sine fulle fem ønsker å ansette ei 23 år gammel jente med nesten null erfaringer, et høyt fravær og med et lengre opphold fra arbeidslivet? - det og i det hele tatt søke på en jobb er for meg et stort press og jeg tørr ikke, jeg orker ikke, rett og slett fordi jeg er så redd for å kjenne på nederlaget over å ikke få jobben.
Jeg vet at mange, som også har både utdannelse og arbeidserfaringer sliter med å få jobb, men det viser jo bare at det blir enda vanskeligere for meg som ikke har noe å vise til. Jeg er nederst på listen, og for å bli valgt så må jeg være både vågal og freidig, noe jeg ikke er. Jeg har ikke guts til å troppe opp på en arbeidsplass og selvsikkert nærmest forlange og få et intervju, ei heller er jeg typen som ringer og maser vær dag i håp om at arbeidsgiveren skal se et engasjement han bare ikke kan si nei til.
Videre så tørr jeg ikke å gjøre dette mye fordi jeg vet hvor uforutsigbar jeg er, jeg vet aldri når mine dårlige dager dukker opp, når angsten tar overhånd og frykten for å gå ut blir så stor at jeg ikke klarer å fungere – og da har jeg heller ikke lyst til å love i det vide og det breie at jeg er en sikker spiller, at jeg er pålitelig, pliktoppfyllende og tilregnelig, at jeg er selvsikker, utadvent og den best kvalifiserte til jobben! Ikke bare skuffer jeg meg selv, men også de som velger å stole på meg, de som velger å satse på meg!
Jeg har søkt på jobber, - for det meste selger jobber som alle kan få – jeg har gått på intervju, jeg har kommet videre til neste intervju, for så å la vær å møte opp fordi presset blir for stort. Jeg har til og med prøvd meg på ”fra dør til dør selger” og jeg tørr påstå at det da ikke mangler et ønske om å jobbe, for du skal tro det var tøft for meg. Selv om jeg ikke taklet det i mer en tre dager, så prøvde jeg i hvert fall, tok til takke med det jeg klarte å få og gjorde mitt beste. Men igjen så ble jeg uforutsigbar, klarte ikke å stå opp til forventningene jeg hadde gitt til arbeidsgiveren og det trykte meg om mulig enda mer ned i søyla.
Jeg har intenst ønske om å jobbe, og jeg krangler med meg selv vær dag om jeg er klar eller ikke. Innerst inne så vet jeg at jeg ikke er klar, men jeg har likevel så lyst. Jeg har lyst til å bidra med noe, føle at jeg mestrer noe og ikke minst tjene egne penger og slippe bort fra søppel nav som bare gjør alt vondt verre! Mest av alt så ønsker jeg å ta en utdannelse, men det koster penger jeg ikke har og det krever mot som jeg heller ikke har akkurat nå!
Det jeg vil frem til er at selv om det utad kan se ut som det å leve uten en jobb er så fantastisk, så er det ikke det. Selv om du ser Ola og Kari Normann på nav for å hente trygda si, uten at de ser fysisk syke ut, så betyr ikke det at de snylter og går der med glede, det betyr bare at de har en usynelig sykdom, som er et helvette å leve med!
Det er virkelig ikke noe godt å føle seg som et barn i en voksen kropp, et barn som fortsatt må lære seg å gå, som fortsatt trenger hjelp for å fungere, som ikke klarer å bidra til samfunnet, eller til sine nære og kjære! Enda verre er det når du faktisk er ung, har hele livet foran deg, er i relativt god fysisk stand og likevel ikke klarer å jobbe!!
NAV meg her og NaV meg der – det er mye snakk om nav for tiden, og i den forbindelse blir utrykk som ”naving” og ”snylting” mye brukt. Store deler av Norges befolkning, sammen med en rekke politikere har fått det for seg at NAV er et slik vakkert sted, hvor alle ønsker å gå for og få penger. Som om det bare var å stille opp med handa ut å få cash kontant servert som bic macen i drive in luka på Mac Donalds!
Nå er FRP ute med forslag for å få slutt på denne ”navingen” og det går i mye av det samme som alle andre sier – ”kom deg ut i jobb/aktivitet eller mist penga!”
Jeg er fult enig i at unge burde komme seg ut i jobb, jeg er også veldig enig i at det å snylte til seg penger bare fordi de ikke gidder å jobbe er feil, det jeg derimot er uenig i og bekymret for, er at disse løsningene de setter hodene sine sammen for å komme frem til, ikke nødvendigvis er de mest ideelle med tanke på å få ungdom ut i arbeid, da sikter jeg spesielt til de som sliter psykisk.
Frp mener regjeringen svikter unge arbeidsløse og foreslår nå flere tiltak for å få dem til å snu i Nav-døra. Blant de konkrete tiltakene er økt satsing på såkalte «snu i døra»-prosjekter, utvidede tiltak til ungdom som sliter psykisk og en lovfestet aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere.
Jeg føler jeg allerede det er stort press fra NAV sin side, når det kommer til å få unge ut i arbeid. Selv har jeg følt på dette presset. De viser lite forståelse, og sier klart å tydelig at de vil ha meg ut i arbeid fortest mulig, og ”tvinger” på meg det ene kurset, etter det andre, når det er langt i fra dette som passer inn til mine behov. Jeg er SYK, og kan derfor ikke jobbe – målet er selvsagt å komme seg ut i jobb igjen, men det er ikke noe som skjer på 1,2,3. Det å få enda mer press om å måtte komme seg fortest mulig ut i jobb, er ikke den ideelle løsningen for å få folk til å bli friske mener nå jeg!
Hvordan kan regjeringen mene at en lovfestet aktivitetsplan for de som sliter psykisk er den rette veien å gå? Det å bli tvunget ut i noe du absolutt ikke har helse til, er på ingen måte en god behandling, og kan føre til at ulike lidelser vil forsterkes hos mange!
Det som virkelig burde bli tatt tak i er jo psykisk helsevern og bedre behandlings tilbudene til de som sliter psykisk, ikke tvinge dem til å gjøre ting de ikke kan! Jeg vil anta at jo bedre behandlings tilbud det finnes innen psykisk helse, jo fortere vil folk bli friske. Jo kortere ventetid det er for å komme inn i behandling, jo fortere vil folk få behandling, og med det også ha en mulighet til å bli fortere friske. Jeg tror at man med bedre tilbud til dem som sliter psykisk, vil redusere antall unge arbeidsuføre.
Når 6 av 10 unge uføre skyldes psykisk sykdom, så mener jeg at det snakker for seg selv og burde absolutt få folk til å tenke på hvorfor de er syke, og hva som kan gjøres for å bedre denne tilstanden – og som de aller fleste vet så må man gå til profesjonelle folk innen feltet for å kunne få ordentlig hjelp, dette gjelder jo for alt.
Skal du til tannlegen, så går du ikke til frisøren og håper at de er like flinke med tenner som de er med hår. Skal du til legen fordi du har brukket armen, så går du ikke til en plastisk kirurg og satser på at han kan gipse sammen armen.
Kunnskap er også viktig og noe som absolutt burde bedres de – mange – som sitter på NAV kontorene i dag har virkelig ikke kompetanse til å behandle mennesker som sliter psykisk, de har knapt kompetanse til å behandle mennesker, hvordan skal man da forvente at folk skal komme seg på beina å ut i jobb?
- Folk som er relativt friske, blir jo faktisk syke etter et besøk på NAV!
Når du som ung, uerfaren og psykisk nedbrutt, gang på gang stanger hode i veggen når du endelig har tatt mot til deg og søker hjelp, så er det klart at dette er enda en stor påkjenning til en allerede alvorlig sykdom, som igjen kan føre til forsterkning av psykdommen, samt gjøre det vanskeligere for pasienten å komme seg videre i livet. Det ender opp med at mange gir opp, og blir sittende i en dysfunksjonell hverdag uten håp og uten mening i hverdagen og livet generelt!
At de skal ha ulike tilbud og aktiviteter som kan hjelpe folk ut i arbeid, ser jeg ingenting i veien for, men at det skal være lovpålagt stiller jeg meg kritisk til. Det å komme seg ut i en eller annen form for aktivitet er noe som må skje på hvert enkelts individs nivå, man kan ikke tvinge syke mennesker ut i noe de absolutt ikke er klare til i forhold til deres sykdomsbilde.
En annen ting jeg reagerer på når det kommer til denne NAV debatten, er at folk har fått det for seg at det er så enkelt å få penger fra NAV. Hvordan er det mulig å tro noe slikt, når man stadig hører om mennesker med dødssyke barn som ikke en gang får støtte? Det er helt ubegripelig!
NAV stiller STRENGE krav, og de som klarer å snylte til seg tusenvis av kroner helt uten videre kan jeg bare ikke tro det er flertall av! Jeg tror at mange av disse ”såkalte” snylterne faktisk er syke mennesker som prøver å ”lure” til seg ekstra penger, fordi det man får av NAV er knapt nok til å holde mat på bordet. Jeg sier ikke at det er greit, men at det er forståelig at kanskje noen gjør det. Jeg tror altså at det er en større andel av disse menneskene, enn de som går frivillig på nav, helt uten grunn og lurer til seg en årslønn til en direktør
Når du i tilegg er ung, med kanskje lite arbeidserfaring bak deg, så er det jammen meg ikke mye å hente hos NAV. Så at unge ønsker frivillig å gå på nav klarer jeg bare ikke å se. Selvfølgelig så finnes det umotiverte, bortskjemte og giddaløse ungdommer, men at de er i flertall og benytter seg av det populære ”naving” opplegget klarer jeg bare ikke å se!
Vi må også huske på at veldig mange som sliter psykisk, kan utad virke som om de bare går på nav fordi de ikke vil noe annet, men innad så har de faktisk like stort behov for å få stønader, som en som er fysisk syk. Som privatperson og utenforstående kan man derfor ikke dømme og tro at man vet hvorfor ulike mennesker går på NAV.
Foto: norgeskreativefagskole.no
Ellers så har du også de som faktisk kunne spist av seg armen for å få en jobb, men uansett hva de gjør, så får de ikke jobb. HVORFOR er det slik? Og hvorfor ikke gjøre noe med denne problemstillingen, fremfor å prøve og tvinge syke mennesker ut i noe de ikke kan? Istedenfor å sverte syke mennesker som sårt trenger hjelp, så burde man vel fokusere på å finne jobb til de som faktisk er friske og ikke vil annet enn å jobbe, og heller beder behandlingen av de syke slik at de blir fortere friske!
Denne problemstillingen trenger flere løsninger, og det må tilrettelegges etter behov til de ulike menneskene. Jeg syns det blir feil å dra alle – spesielt unge – under en kam og bare påstå at de er slappe og heller da bruker NAV som sitt levebrød. Dette er et omfattende problem, som absolutt trenger å tas tak i, men man må nok gå litt dypere til verks, enn det politikerne og samfunnet generelt ønsker og mener, samt at man også må ta tak i flere innstanser enn bare selve NAV kontoret.
Kilder: vg.no
Sandra Borch, leder i senterungdommen mener at det er en uting at flere og flere benytter seg av trygdeytelser. Hun ser at det er en stor økning av antall unge som går på nav og stiller seg kritisk til at disse får støtte. Selvfølgelig mener hun at de som virkelig trenger det, skal få den støtten de har krav på, men hun påstår likevel at det er i overtall når det kommer til personer som utnytter systemet.
NAVs ungdomsteam uttalte i avisa Tromsø 21.april at hum bommet med sine uttalelser om at alt for mange unge i dag utnytter trygdesystemet. Hun stiller seg da spørrende til om hva de mener om at tall fra NAV viser en stor økning av unge i dag mottar trygdeytelser.
Syns det er litt artig at hun kan sitte så bastant å påstå at NAVS ungdomsteam tar så feil. Har hun snakket med alle de som er uføre og fått bekreftet at flesteparten faktisk utnytter systemet?
Utsagnene til Borch er påstander som stadig dukker opp når det kommer til denne debatten og det blir ofte etterfulgt av argumenter om at ungdommen i dag er alt for late. At dagens unge er latere enn det dem var for 20-30 år siden er ikke til å stikke under en stol, men at alle unge er noen late drittunger som har lagt seg opp en fremtid på NAV er for meg ganske tvilsomt!
Det som blir glemt i denne debatten er at psykisk helse har blitt større utbredt de siste årene. Vi må heller ikke glemme at utviklingen i samfunnet har nok også i stor grad vært med på å bidra til at fler og fler sliter psykisk. Det er mer kunnskap og mer åpenhet rundt det i dag, likevel så har vi enda en lang vei å gå når det kommer til dette.
Med andre ord så er det VELDIG mange unge som i dag sliter, disse klarer ikke å fungere ute i jobb, og går derfor på nav. At det i mange tilfeller utad kan se ut som de er slappe og arbeidsskye er helt klart, men det er ikke dermed sagt at det er slik det er. En usynlig sykdom er selvfølgelig ikke lett å forstå, likevel så syns jeg det blir helt feil å til stadighet gå til angrep på unge trygdemottakere, spesielt når de ikke har noe annet enn statistikk å gå etter. Det er ingen statistikk over hvor mange som faktisk utnytter systemet, det er statistikk over hvor mange som benytter seg av systemet, noe som er vidt forskjellige ting!
Videre argumenterer Borch i sitt blogginnlegg om at det er så enkelt å få penger fra nav, og at det på bakgrunn av dette har oppstått en trend som kalles ”naving”
Borch er ikke den første til å utale seg om hvor lett det er å få støtte fra NAV kassa noe jeg stiller meg svært undrende til – hvor har de dette fra? Har de selv prøvd og vært syke og benyttet seg av dette fantastiske NAV systemet?
Enkelte inndivider er svært heldige og får ganske enkelt penger fra nav, men de aller fleste sliter helsa av seg for å få det de faktisk har krav på, som igjen heller ikke er mye. At så mange som hun da påstår mener at det er mye enklere å ”nave” blir derfor ganske ubegripelig. Selvfølgelig finnes det de som utnytter systemet, og det er klart at dette må slås ned på, men at det skal bli enda vanskeligere å få støtte i dagens samfunn er helt absurd, da vil jo ikke folk lenger få hjelp. Slå hardere ned på de som utnytter systemet, men ikke straff de som faktisk trenger penger.
I mange tilfeller så er faktisk systemet nesten lagt opp til at du må lure det, da mener jeg at jeg tror at veldig mange som ”utnytter” det trenger pengene, men på grunn av uklare regler og dårlig saksbehandling så blir de tvunget til å lyve. Du ser bare disse tilfellene som har vært i det siste hvor mødre mister pleiepenger fordi det ikke er grunn nok til at de skal være hjemme med alvorlig syke barn.
Det jeg mener, er at kanskje mange av dem som antas å utnytte systemet virkelig trenger det, men av ulike årsaker så er de tvunget til å være uærlige på mange områder slik at de faktisk skal få den hjelpen de egentlig har krav på!
Ellers så kommer hun med gode poenger når det kommer til arbeidsgiveres ansvar i denne problematikken – ”Arbeidsgivere må ta et større samfunnsansvar og tørre å satse på arbeidstakere som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet.”
Det er i stor grad veldig vanskelig for en som har havnet utafor i samfunnet eller av ulike årsaker ikke har lange akademisk bakgrunn å få jobb. Arbeidsgivere går naturlig nok etter de som utad virker mest kompetente, det de ofte glemmer er at det kan ligge mye kunnskap i hode til en person, selv om personen ikke er et typisk A4 menneske som har gjort det gått på skole og i livet generelt.
Hvis flere bedrifter ville satset på mennesker som har ”falt ut” så er det klart at motivasjonen til å søke på jobb blir større. Når du sitter der uten noen ting og føler deg som et utskudd som samfunnet bare vil spytte på, så er det klart at det å jobbe ikke er noe som står høyest på listen.
Den debatten som har pågått en stund, roper høyt om at vi har for mange på stønad og skiller ikke mellom annen stønad og uføretrygd. Dette er forskjellige ordninger men behandles ofte i debatter som en gruppe. Dette blir jo helt feil. Jeg ser ingen politikere som kommer med forslag til hvordan man skal få uføre som klarer å jobbe litt, ut i arbeid.
Det hjelper ikke å forby uførestønad til folk under 40, for sykdom tar ikke hensyn til alder. Det virker som om uføre for tiden er «den store stygge ulven» i den norske samfunnsøkonomiske debatten, og dette synes jeg er helt feil fokus! Når jeg hører mennesker snakke om at de føler at de må forsvare hvorfor de er uføre syns jeg det har gått for langt.
De som har blitt uføre tidlig har det ikke romslig økonomisk, og må derfor klare seg uten det som mange andre på samme alder tar som en selvfølge. Bor du i en av de større byene, vil du mest sannsylig aldri kunne eie din egen bolig, fordi den trygden du får utbetalt er for lav, og du vil ikke kunne gjøre noe selv for å øke den summen du får utbetalt.
- Kommentar fra Borch`s blogg innlegg!
Den negative utvikling når det kommer til antall trygdmottakere er helt klart ikke bra. Som ung skal du egentlig ikke burde være ufør, men dessverre så er det altså slik at vi i større grad sliter mer enn hva vi gjorde før, noe som da fører til at tallene øker.
Hva med å bedre psykiatrien? Få bedre tilbud for de som sliter psykisk, slik at de fortere kan komme seg i aktivitet igjen. Tilbudene i dag er dårlige, og ventelistene er lange, da tar det naturlig nok lenger tid før man kommer seg ut i jobb også!
Det er mange løsninger på dette problemet, men å gjøre det vanskeligere for de som sliter er ingen god løsning. Systemet er vrient nok som det er, da trenger vi ikke at bastante og uvitende mennesker skal rette en pekefinger mot oss og si at vi er slappe!
Kilder: spsandra.blogg.no
Vi lever i en velferdsstat. Vi bor i et land med nok av penger og de aller fleste av oss mener vi har det uforskammet godt i dette vakre landet. Mange tror også at siden vi lever i et rikt land, så blir ikke innbyggerne i dette landet rammet av vonde ting, verken fra livet eller fra staten. Dessverre så er ikke dette tilfelle.
Hvis du blir syk og av en eller annen grunn derfor ikke kan fungere i samfunnet, så har vi goder som hjelper oss til å kunne klare å leve. Vi får støtte fra ulike etater fordi du har krav på det. Det er her skattepengene endelig gjør nytte for seg, dessverre så får ikke alle like godt utbytte av disse tilbudene.
Mai-Lis Hagen og hennes sønn Markus er to av mange som må lide under velferdsstatens fantastiske system som skal gi alt og alle hjelp og støtte.
Markus er 9 år og lider av en sjelden muskelsykdom. En sykdom hvor kun en prosent lever til de er over 10 år. Mai-Lis er derfor hjemme å pleier sønnen sin, hun redder livet hans vær dag, fordi han TRENGER den pleien Mai-Lis gir ham.
Likevel så mener nav at Markus ikke er alvorlig syk, og de mener dette er en varig sykdom, og vil derfor tvinge Mai-Lis ut i jobb og ta fra henne pleiepengene.
For å få pleiepenger fra Nav må barnet være i en «ustabil fase» og ha en «svært alvorlig sykdom». Etter folketrygdloven § 9-11 heter det som følger:
«Yrkesaktive foreldre [kan] få pleiepenger hvis de har barn under 18 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom.
Barnet må være innlagt i helseinstitusjon eller barnets sykdom må kreve kontinuerlig tilsyn og pleie i hjemmet.
Hvis sykdommen er varig, gis det pleiepenger bare i kritiske faser og ikke når tilstanden har stabilisert seg.»
Foto: Tv2nyhetene.no
Dette er ikke første gangen NAV leker doktor og pasient:
I februar i år fikk vi lese om Gry som mistet pleiepengene fra NAV for å ta seg av sin alvorlig ME-syke datter, Thea Kristine (15). Her også mener NAV at ikke det er en alvorlig sykdom.
Dette er nok to av MANGE saker. Det er helt forkastelig og grusomt at vi i denne såkalte velferdsstaten må oppleve noe slikt.
Hvem er NAV til bedømme hva som er alvorlige sykdommer eller ikke, til tross for at utdannede leger sier tydelig i fra om alvorlighetsgraden til disse sykdommene?
Det er kvalmende hvordan NAV hjerteløst behandler mennesker. Det er direkte ondskapsfullt og jeg forstår ikke hvordan det faktisk er mulig.
Hadde det nå bare vært disse to sakene, disse hendelsene og disse ”feilene” som ble gjort, så hadde det vært en ting, men uten å kunne vite et eksakt tall så vil jeg tro at det er hundrevis av mennesker som daglig må gjennom en slik kamp som Mai-Lis og Gry må gjennom, mens de att på til sitter med et sykt barn som de kanskje ikke har i morgen. Det er hjerterått!
Jeg håper virkelig at flere orker å ta kampen å fortelle sin historie til media og jeg håper virkelig noe snart blir gjort slik at denne etaten kan endre seg til noe bedre. Det er virkelig på tide med en skikkelig opprydning av ansatte på nav, samt klarere retningslinjer.
Det er også opprettet en facebook side i forbindelse med Mai-Lis og Markus sin sak, jeg håper dere vil like å spre siden videre i håp om at NAV våkner opp og ikke tar fra Mai-Lis sin rett til å pleie sin syke sønn som hun vil bruke hvert minutt og hvert sekund sammen med så lenge han er til stede på denne jorden!
Som om ikke NAV var noen irriterende skadedyr fra før av, så blir de bare enda verre. Tror de for næring av svake og uføre mennesker, for at de selv kan få mest mulg makt, til å gjøre livene enda litt surt for folk som trenger hjelp!
Det har seg vis slik at NAV an spionere helt lovlig på folk. De kan få tilgang til opplysninger som til og med ikke politiet kan få, så fremt det ikke handler om alvorlige forbrytelser som ran, drap o.l.
Avlsørt tilfeldig
«I slutten av oktober vart PTT varsla om at ei NAV-kontor hadde prøvd å få tak i data frå mobiltelefonen til ein trygdemottakar. Dette hadde dei full rett til, ifølgje lova.
Då tilsynet undersøkte saka, fann dei ut at regjeringa har endra trygdelova, slik at PT no fryktar at teieplikta til teleoperatørane er sterkt redusert.
? Slik vi tolkar lovendringa, har NAV rett til å be teleoperatørane om direkte innsyn, utan å søkje oss om det. Dei har med andre ord fått ein rett ikkje ein gong politiet har. Vi meiner dette er veldig problematisk for personvernet, seier informasjonsdirketør Elisabeth Aarsæther i Post- og teletilsynet til Dagbladet.
PTT har no sendt eit brev til Samferdsledepartementet der dei ber om å få avklart om det verkeleg er meininga at NAV skal ha direkte tilgang på sensitiv informasjon. Dei håpar det er ein glipp som er årsak til dette.»
Hele saken kan du lese her
Tror virkelig de må jobbe litt med slagordet sitt!
Hvor sykt er ikke dette? Hvorfor i all verden må NAV ha tilgang til telefon loggen til sine klienter. Det har da absolutt ingenting med det øonomiske livet. De får det de trenger, og jeg syns det er nok. Bank utskrifter, husleie kontrakter, lege erklæringer, regninger, og hva det måtte være i forhold til hva man søker. Hvorfor i helvette skal de liksom ha så mye kontroll over personer, som absolutt ikke er nødvendig.. Det er jo helt vanvittig. Jeg kan hverfall ikke se for meg hvorfor de må innsyn i slike oppslysninger, dette her er som sagt opplysninger politiet ikke bare kan ta seg til rette med, dette er opplysninger man trenger i alvorlige straffesaker. Virker helt merkelig at NAV må ha disse opplysningene!
I tilegg så virker det som de bare kan gå å grafse til seg slike opplysninger uten å måtte verken søke om det, eller ta det opp med klienten. Så for alt jeg kan vite, så har de godt å skaffet seg sensitive opplysninger om meg!
Håper dette bare er noe NAV har innbilt seg, dette her burde ikke være lov. Jeg er ikke interissert i at disse inkompitente menneskene skal ha mer innsyn i mitt liv enn nødvendig.
Sexy undertøy i store størrelser 
Hvordan takle angstanfall? 
Empati… Vet du egentlig hva det er? 
Rune Øygard – et offer? 
En måned og 7 kg lettere! 
Hvordan gå ned i vekt med Herbalife? 
Dag 6 – Skriv 30 interessante fakta om meg selv 
Er Titten Tei lett på tråden? 
Gruppesex og partnerbytte! 
Smør til folket!
